Turen hjem fra Østerbø i juni, ble lagt om Aurlandsfjellet som er 1 av 18 Nasjonale turistveier.

Våknet til strålende vær på Østerbø ☀️

Frokost og nedrakking av camp før hjemreisen startet

Første stopp på veien ble Låvisberget👇🏼, et mektig utsiktspunkt på veien ned mot Vassbygdi. Her er det tilrettelagt utsiktspunkt med parkering. Bratt og høyt over Vassbygdvatnet, ser man helt til Aurlandsvangen og fjorden. Herfra går veien i slynger gjennom 5 tunneler ned til bygda.

Videre til Aurlandsvangen, med en liten stopp der for litt fotografering og påfyll av forsyninger.

Fjord-kongen på vei inn til brygga

Så startet turen opp mot fjellet igjen – Aurlandsfjellet….og med hånden på hjerte kan jeg bare si at jeg ALDRI skal kjøre her igjen. Smal svingete vei, med plass til en bil i bredden – det kan by på utfordringer, særlig med alle bobilene som ferdes her 😱 Jeg kjørte med hjerte i halsen og klump i magen, men utsikten som møtte meg 650 m over Aurlandsfjorden var vel verdt det 😍

Stegastein er ytterligere et mektig utsiktspunkt og yndet fotomotiv. Rasteplassen syv kilometer fra Aurlandsvangen har en spektakulær og prisbelønt panoramautsiktsplattform i limtre og stål. Den ligger 650 moh., går 30 m ut i terrenget og har en høyde på 13 meter.

Utsikten på WC på parkeringsplassen ved Stegastein er det ikke noe og si på 👆🏼

Det ligger fortsatt godt med snødekte partier helt inn mot veien over fjellet – ikke rart veien har kallenavnet «Snøvegen». Og den er selvfølgelig vinterstengt.

Neste stopp ble ved Flotane, her er det flott opparbeidet rasteplass med benker, og toalett som får all nødvendig energi fra solcellepanel 👇🏼

Siste stopp på vei over Aurlandsfjellet ble på Vedahaugane – her finner man en gangbane og en «uendelig» benk svinger seg elegant vekk fra veien, slakt oppover og tilbake mot dalen.

                                                            

Vandringa viser vei til et tankevekkende kunstverk.

Kunstverket «Hiet», ett hi, en bjørn og en haug med gjenstander som gir assosiasjoner om tidligere tider.

Så gikk veien videre nedover Erdalen og ned til Gamle Lærdalsøyri.

 

                         

Her ble det en aldri så liten stopp  – med benstrekk og besøk på landhandelen .

Videre kjørte jeg over Hemsedalsfjellet, og tok siste fotostopp ved Rjukandefoss 😍 👇🏼

          

Rjukandefossen er en imponerende og kraftfull dobbeltløpet foss med 18 meters fall ned gjennom et trangt gjel. Her er det flere jettegryteformasjoner, samt en hengebru.

Fossen kan ikke sees fra veien, men det er opparbeidet fin skogsti ca 200 m fra parkeringsplassen.

En rast på Peppes pizza på Hemsedal, og en kort benstrekk på Flå.

Hjemme i sofaen etter 10 timer på veien 🤪, var ekstra godt og legge seg i senga i kveld.