Aurlandsdalen 😍 Vakker – vill – mystisk og dramatisk!

Onsdag 26.juni 2019

Kommet litt regn i natt og, men iallfall opphold pĂ„ morgen. MEN grĂ„tt og TÅKE.

 

 

Frokost ved teltet – og ikke noe som

heter dÄrlig vÊr, sÄ i dag gÄr turen

ned Aurlandsdalen.

 

 

TÄka ligger relativt lavt. Klokka 10.30 forlater jeg ØsterbÞ Fjellstove, og begynner turen ned Aurlandsdalen, ned til Vassbygdi.

DNT sier dette er en av de mest storslĂ„tte og spektakulĂŠre rutene du kan gĂ„ pĂ„ Vestlandet – Stupbratte fjell kaster seg loddrett ned i dype elvegjel, og pĂ„ toppene er det panoramautsikt. SmĂ„ bekker og mektige fosser – nedlagte gĂ„rder og gamle stĂžler. Sjelden flora med bl.a. Fjelldronningen, en av vĂ„re vakreste fjellblomster. Nesten 500 plantesorter finnes i dalen som er et eldorado for blomsterelskere.

Dagen begynte jo ikke akkurat med noen panoramautsikt for min del, med tÄke langt nedover fjellene, men det gjÞr det jo bare litt mer mystisk og trolsk.

 

 

Stien over BjĂžrnestigen er ikke anbefalt

Ä gÄ i regn, flaks for meg, jeg hadde jo uansett

ikke tenkt Ä gÄ den veien da 

Lett yr, gikk over i mer regn, og jeg mĂ„tte til slutt stoppe for Ă„ fĂ„ pĂ„ meg regnjakka 🌧

Men regnet gjorde ingenting, for jeg stoppet pĂ„ ett av de vakreste stedene jeg har sett til nĂ„ – Dalarteigsgroi😍  

Det gĂ„r bratt oppover enkelte steder đŸ‘†đŸŒÂ ogsĂ„ brĂ„stopper man pĂ„ «toppen» og fĂ„r DEN utsikten đŸ‘‡đŸŒÂ rett ned

TĂ„ka ligger fortsatt langt ned i dalen đŸ€š

HeimrebĂž, her er det flere spor etter gammel boplass. Tre ruiner etter bygninger pĂ„ nedsiden av stien, og to-tre mindre pĂ„ oppsiden. Dessuten er det solide steingarder og en steinsatt bekk. Det er nĂ„ ingen som vet hvem som holdt til her, eller nĂ„r bygningene var i bruk. HeimrebĂž er ikke nevnt i kilder fra 1600-, 1700- eller 1800-tallet, og det er mulig at dette var en liten fjellgĂ„rd i middelalderen 🧐 som ble liggende Ăžde etter svartedauen i 1349-50.

 

Berkvams-brennevinet – en vannkilde der vatnet kommer rett ut av bakken. Vannet holder samme temperatur hele Ă„ret. Det var friskt og smakte kjempegodt â˜ș Mange har undra seg over at en vannkilde kan ha et sĂ„nt navn. Ei myte om dette forteller om en tĂžrst mann som gikk dalen. Han kom til denne kilden, som ligger pĂ„ andre sida av Berekvam, og drakk av den. Da han syntes det kalde vannet var sĂ„ godt, uttalte han seinere at det var akkurat som brennevin. Derfor ble kilden kalt nettopp  Berkvamsbrennevinet!

 

 

 

Nei, har du sett – blĂ„ himmel, ett gledelig syn đŸ€©

 

 

Det er mange heldere/heller underveis, her Grunnlaushelderen

 

Vetlahelvete – en liten avstikker fra stien, ca 200m. Noe jeg ikke hadde fĂ„tt riktig med meg – sĂ„ jeg fortsatte rett forbi. MĂžtte pĂ„ 4 andre fotturister som koste seg med lunsj, og fortsatte ned i bushen. Gikk vel i 10-15 minutter fĂžr jeg innsĂ„ at dette mĂ„tte vĂŠre feil, og mĂ„tte snu og gĂ„ tilbake – hadde fin utsikt nedover dalen da i det minste 😝

Vel, nok om det. Vetlahelvete er angivelig en av Norges stÞrste? jettegryter. Sola skinner inn her kun en drÞy time om dagen. Definitivt verdt avstikkeren fra stien, bare pass pÄ og ikke gÄ for langt da.

Vetlahelvete  

 

 

En liten pÄminner om hvor langt det er igjen til

man er nede i Vassbygdi, disse kom med ca 1 km

mellomrom – ikke alltid like motiverende kjente jeg etterhvert 😜

 

 

 

Skorsgarden – eget bruk fra tidlig pĂ„ 1600-tallet, og er nevnt i oppgave over Kongens jordgods. I 1723 var gĂ„rden der fortsatt, men var senere lagt Ăžde av jord og steinras. I 1789 var det fortsatt spor etter Ă„kerbruk, slepevei og rydda slĂ„ttemark. Og man kan fremdeles finner rester etter husruiner.

 

 

Stormuren, denne muren, sammen med utsprenging

av fjellet ovanfor ga vei langs elven.

 

En liten rast da det gjenstÄr ca 8 km ned til Vassbygdi, ved veiskillet til Bridlebrui. Veien over Bridlebrui fÞrer til den fraflytta gÄrden Teigen.

NĂ„r jeg reiser meg fĂ„r Ă„ gĂ„, sĂ„ kommer det et lite «steinsprang» akkurat her đŸ‘†đŸŒÂ litt skummelt, men jeg gikk raskt videre, med tanker om steinraset som gikk tidligere i vĂ„r litt lengre ned i dalen svirrende i bakhodet đŸ˜±

Langt der oppe til hĂžyre skimter man Sinjarheim – og oppover gĂ„r det….phu….varmt er det blitt og 😅

 

For Ä komme til Sinjarheim mÄ man over Veiverdalselva, flott og sikker bru over. Riktignok uten rekkverk.

  Sinjarheim, de fÞrste sikre kilder om gÄrdsdrift er fra 1600-tallet, men man tror at det har vÊrt gÄrdsdrift fÞr Svartedauen pÄ 1300-tallet. GÄrden bestÄr av en husklynge pÄ seks hus og en liten tÞrkestue for korn. I 1869 var Äkerarealet pÄ 11,5 mÄl, som gav store avlinger. GÄrden var i kontinuerlig drift frem til 1922, men ble da fraflyttet som den siste gÄrden i Aurlandsdalen. Den ble dog benyttet mye til stÞlsdrift frem til 1964.

Siden 1992 har elever ved Sogn Jord- og Hagebruksskule vÊrt pÄ Sinjarheim  hver sommer for Ä lÊre gammel stÞlsdrift. I starten var dette et prÞveprosjekt for en sommer, men har siden det vÊrt en Ärlig begivenhet. De har med seg geiter, som melkes for hÄnd. Fra melken ystes brun og gul ost.

 

 

For Ä komme meg videre mÄtte jeg gÄ forbi denne

flokken med geiter, og det var nesten dagens

stĂžrste utfordring for meg – er ikke

spesielt begeistret for geiter 🐐

Estimert tid ned til Vassbygdi herfra er ca 2 timer

 

Sinjarheimsgalden ble sprengt ut pÄ 1863, noe som gjorde Aurlandsdalen med fremkommelig for mennesker og husdyr; fÞr dette mÄtte man ta store omveier. Selvom det ble mer fremkommelig er det ogsÄ her bratt og smalt

Ett stykke etter Sinjarheim mÄ en ny elv, Grovselvi, krysses, og her er det bare bro over halve elva

Engelskmennene foran meg «diskuterte» hvordan dette skulle lĂžses. Det er riktignok satt ned ett slags «rekkverk» – en vaier Ă„ holde seg i…. En gikk fĂžrst, og geleidet alle, meg inkludert, om ikke tĂžrrskodd, sĂ„ iallfall trygt over elva.

Almen, ett mindre gÄrdsbruk mot slutten av Aurlandsdalen.

Den fÞrste kjente brukeren er Magne Sult, pÄ 1700-tallet. Siste brukeren bosatt pÄ Almen er Simon Johannessen Belle pÄ 1800-1900-tallet. Plassen bestÄr i dag av et lite hovedhus, Almastova og en liten lÄvebygning. Almastova er en liten ett-roms laftet bygning pÄ om lag 3,5 x 4,0 m i grunnplan. Det sies at Almastova er den eldste stÄende trebygningen i Aurlandsdalen. I fÞlge Norsk institutt for kulturminneforskning tyder utformingen av novene pÄ at bygningen kan vÊre satt opp pÄ 1600-tallet.

Almen ,med huset som er bygd innunder en stor fjellblokk

I april i Är gikk det et stort steinras i Ospedelen i Aurlandsdalen, over 100 tonn stein er blitt ryddet og stedet er blitt sikret slik at fra 11.juni var det igjen Äpnet Ä gÄ her for turister.

 

 

Jeg er nede, jeg har klart det helt pĂ„ egenhĂ„nd. Bare 1 km igjen nĂ„….

 

 

 

Sti blir til grusvei og grusvei blir til asfalt.

Et kjĂŠrkomment gjensyn med Vassbygdi og bilen min, etter 8 timer pĂ„ tur – men for en tur det har vĂŠrt. Vonde fĂžtter har det blitt, men en utrolig flott opplevelse jeg sent vil glemme.

Tilbake pĂ„ ØsterbĂž fjellstue rakk jeg en rask dusj, fĂžr jeg unnet meg en 3 retters middag. Minestronesuppe, lettsalta lammekjĂžtt og karamellmousse. Og det er det beste lammekjĂžtt jeg noen gang har smakt….

GodvĂŠret fortsetter i kveld, og jeg benytter anledningen til Ă„ lufte og tĂžrke litt tĂžy

Kvelden ble avsluttet alene i TV-stua med en velfortjent iskald Ăžl

Én kommentar til “Aurlandsdalen 😍 Vakker – vill – mystisk og dramatisk!

  1. Siri

    SĂ„ utrolig flott tur!! đŸ„° Du kan virkelig dette med turer i det fri og vakker natur. Hyggelig med blogg, sĂ„ vi kan fĂžlge deg pĂ„ veien. 👍 Fortsatt god tur!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *