Månedlige arkiver: august 2019

Trekanten i Langsua 🤗

Søndag 11.08 kjørte jeg fra Gålå til Liomseter i Gausdal Vestfjell.

Liomseter er en betjent DNT hytte. Den har totalt 40 senger, med 2-, 3-, 4-sengs rom. Rommene ligger hovedsaklig i andre etasje på hovedbygget. Det er aggregatstrøm (07-23) på hytta. Dusj og vask finnes i kjelleren i hovedbygget, utedo i nabobygningen.

 

 

Rommet mitt for natten 🤗 Jeg hadde ikke forhåndsbestilt, men med hele 2 andre overnattingsgjester var det godt med plass.

 

 

 

Før ferien i år hadde jeg planlagt en hytte til hytte tur i Langsua nasjonalpark. Var lenge usikker på om jeg ville gjennomføre, og bestemte meg ikke før søndagskveld når jeg lå i senga på Liomseter turisthytte. Dette skulle bli min aller første hytte til hytte tur alene 😱

Liomseter – Storkvelvbu

  

Etter en deilig frokost mandag 12.08, så var jeg riktignok veldig klar for tur – og jeg tenkte at MANGE har gjort dette før meg, så jeg skal da saktens klare dette jeg og. Så i overskyet, men gløtt av sol la jeg i vei.

Turen fra Liomseter begynner på vei, før det etter noen 100-meter går over i sti og de røde T`ene kommer til syne🤗

Når man krysser Liumseterbekken kommer man inn i Langsua nasjonalpark, parken ble opprettet den 11.mars, 2011 for å «ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep.» og den dekker et område på 537,1 km².

 

 

 

Jeg går mot Storkvelvbu, via Vakkerlifjellet

 

 

 

 

Her går man en drøy time i bjørkeskog….

….men så, når man kommer ut av skogen så åpenbarer en fantastisk utsikt seg – og det er fjell og daler så langt øye kan se.

Fra Liomseter til Storkvelvbu er det lett stigning store deler av turen, men lettgått terreng og ingen utfordringer underveis.

Tilrettelagt med «stige» for å komme over sauegjerde 🤗

Lettskyet og solgløtt, er gått over i gråvær, og regnskur – men hva gjør vel det

Litt av ett skue – overskyet vær, og regnet faller ned i nærheten av Storkvelvbu. Det var noen veldig mørke syer som truet, og jeg hørte torden i det fjerne – bare å komme seg videre, før uværet fant meg 😱

Etter ca 16 km, og drøye 5 timers gange ligger Storkvelvbu der

Bare å forsere bekken igjen nå, så er jeg framme

Og det var veldig passende å komme fram, for 10 minutter etterpå var regnværet et faktum.

 

 

Real turmat; Pulled pork med ris og øl til middag smakt veldig godt.

Mens jeg satt og spiste kom hyttevakten Anne, innom og hilste på. Og litt etterpå kom det to andre fotturister som skulle overnatte.

 

 

Tirsdag var planen i utgangspunktet å gå videre, men på grunn av VELDIG gråvær og regn unte jeg meg en «hviledag». Det begynte å regne mandag kveld og det regnet fortsatt når jeg la meg tirsdag kveld, så det var nok et klokt valg.

De to andre turistene Sebastian (tysk) og Katarina (dansk), valgte å gå videre.

Tirsdagen gikk med til å legge kabal, lese gamle «Fjell og Vidde» og deler av boken «Fredrik Arentz – en ekte pioner», ganske interessant lesning om hans vandring sent på 1890-tallet.

Og mens jeg satt der og koste meg så kom det jammen meg folk, men sannelig var det ikke Sebastian og Katarina???? 🤔 Joda, de hadde hatt ett uhell da de skulle vasse over en bekk. De hadde mistet fjellstøvlene til Katarina, og det var såpass stritt vann at de forsvant av gårde. Dermed kom hun tilbake i sandaler 😱 Det var vått, kaldt og glatt og gå – så da konkluderte jeg iallfall med at valget jeg hadde tatt var det riktige.

Jeg tilbød Katarina å få Salomon fjellskoene mine, men hun fikk låne ett par joggesko av Anne.

Middag fra proviantlageret i dag, Pasta di Parma 🤩

 

På onsdag våknet jeg til overskyet med glimt av sol, og da var det bare å spise frokost, pakke og legge i vei videre mot Haldorbu.

Storkvelvbu – Haldorbu

Begynte i genser og solbriller, veldig klar for turen videre i dette flotte landskapet.

Men det tok ikke lang tid før solbriller ble byttet ut med regnjakke og regntrekk. Begynte med litt yr, men det gikk rakst over i regn. Og det ble da ett par tre skurer.

Bak skyene er himmelen alltid blå sies det, selv om den blå himmelen virket ganske langt unna i dag….👆🏼

Deler av fjellet «Nordre Langsua» 👆🏼

En liten åpen steinbu som tilhører Gausdal fjellstyre, som ligger oppunder «Hyllefjellet»

 

 

 

Så kom det jaggu ei regnskur igjen 🤣

 

 

 

«Langsubua»👆🏼 tilhører også Gausdal fjellstyre, men det er en åpen bu, som kan brukes av alle. Denne ligger også inn under foten av Hyllefjell, 1220 m.o.h.

Ei koselig bu, 1 rom med 4 senger, her har du utsikt til «verdens ende» 😍

Møtte igjen Anne her, som var ute på dagstur. Hun skulle vente på venninnen her, så da tok jeg en liten rast og skrevet litt. Og mens vi var her, ble det opphold og sola tittet fram igjen 😊

Kom over ett par av «fjellets gull» på veien videre

Etter ca 12 km kommer jeg fram til Haldorbu, hytta ligger i bjørkeskogbeltet opp mot tregrensa. Her er det 5 sengeplasser i hovedhytta og 10 plasser i sikringshytta.

Når jeg kom hit var det to unge menn der, men de var bare innom for å spise niste på vei til Storeskag – så ingen fare jeg skulle få hytta for meg selv 😱

Men plutselig dukker det to dansker opp, og de skal også overnatte, men de går ned til sikringshytta og innlosjerer seg der.

Men heldig som jeg er blir jeg invitert på middag hos de, Georg og Jens, som de heter. Klokken 19.00 skulle jeg få 3-retters middag fra proviantlageret på Haldorbu 🤪

 

Nå var det blitt flottanes vær, og jeg satte meg i solveggen på hytta og koste meg med kryssord og en øl 👍🏼

 

 

 

Så klokken 19 ble jeg servert rett i koppen tomatsuppe, kokt på risvann med havreknekkebrød, «Annes fjellgryte» – ris, hermetiske erter og gulrøtter og stabburet laks, krydret med pepper. Og til dessert ble det kinesiske fersker med hakket mûslibar og sjokolade (som jeg hadde med til vertene 😂). Helt fantastisk. Satt og skravlet og koste oss til klokka ble nesten 22.

  

Så var det på tide og si godt natt, og ta kvelden.

Haldorbu

Haldorbu – Liomseter

Våkner til lettskyet og sol 🌤 endelig, kan jeg kanskje få en dag uten regn.

Turen i dag går i grensa mellom trær og snaufjell

 

Litt over halvveis på dagens etappe tar jeg rast ved Fossbekkbua👆🏼

Fossbekkbrua, enda godt det var en bru over her, ellers hadde det blitt vått og kaldt. Etter de siste dagene med regn, har det vært ganske vått på snaufjellet.

Hva skal man si…..AWSOME 😍😍😍😍

Så etter en drøy mil kan jeg skimte Liomseter, og turens endepunkt i det fjerne, i underkant av 5 km igjen, så er trekanten i Langsua gjennomført. 42 km i fantastisk og lettgått terreng, ingen stor bragd kanskje, men jeg har gjort det HELT ALENE 🤩

 

 

Vel framme på Liomseter, var det klart for en etterlengtet dusj….og en KALD øl 😍 Dæven den smakte godt

 

 

 

 

18.30 var det middag, potetsuppe til forrett, kalkun med søtpotetpure, honningglaserte rotgrønnsaker og fløtesaus til hovedrett og til dessert var det vaffel med hjemmelaget vaniljeis – det smakte helt fantastisk 🤗

Dagen ble avsluttet med en vakker solnedgang

 

En helt fantastisk tur er ved veis ende, men en ting er iallfall sikkert – og det er at jeg skal tilbake til Langsua nasjonalpark ❤️

Skogshorn 1728 moh⛰

                 Har lenge hatt lyst til å gå Skogshorn, som ligger i Hemsedal, og endelig fikk jeg muligheten. Reiste opp på hytta til Erik og Synnøve på Golsfjellet, og var der noen dager – og da ligger jo Skogshorn «rett borti veien» 🤗

 

 

Tja, ser jo ikke uoverkommelig ut dette….eller….🤪

Stor parkering på høyre side av veien, med VIPPS betaling👍🏼

Skogshorn stigen – i 2016 ble Skogshornprosjektet satt i gang, på bakgrunn av at stien med årene har blitt veldig slitt grunnet mye besøk. Og grunnet stor snøsmelting og nedbør har vannet lagd dypere grøft og dårlig sti.

Med et budsjett på nærmere 2 millioner, skaffet man stein som ble flydd opp langs stien og det ble ansatte fire kunnskapsrike sherpaer fra Nepal.

Sherpaene har holdt på de to siste somrene, og planen er at prosjektet skal ferdigstilles i sommer, men det er fortsatt endel arbeid som gjenstår når jeg tok turen i juni 2019.

Like før selve oppstigningen starter passeren man forbi en elv, og her anbefaler jeg og fylle vannflaskene, for videre oppover er det dårlig med vann 😜 Jeg fylte på vei ned igjen jeg da….

På oversiden av elva og der hvor oppstigningen starter er det tilrettelagt for en rast 👍🏼 bord og benker i stein. Godt og ta en liten hvil her før man virkelig starter på strevet.

Så bærer det oppover, oppover og oppover, helt til topps på 1728 moh. Ca 833 m stigning og ca 9 km tur/retur.

Her holder sherpaene på og jobber i solsteika, fantastisk flott arbeid de gjør, og litt spennende  og faktisk se de i arbeid.

Mot toppen er det ganske bratt, og som å gå i en steinrøys.

Turen er absolutt verdt «strevet», for utsikten på toppen er helt awsome – her mot Jotunheimens tinder ⛰

Denne skinnende himmelskapningen har fulgt meg i HELE dag, og vel nede ved bilen igjen er det fortsatt 22 grader👇🏼.

 

En helt fantastisk flott dag på fjelltur, dog veldig varmt. Så godt som vindstille var det og denne dagen.

 

 

Tilbake på hytta ble det en velfortjent dusj, og etterhvert middag. Og jammen var det ikke en flott solnedgang på kvelden også 😍

Jotunheimens tinder i det fjerne i solnedgangen

 

Nasjonal turistvei – Aurlandsfjellet

Turen hjem fra Østerbø i juni, ble lagt om Aurlandsfjellet som er 1 av 18 Nasjonale turistveier.

Våknet til strålende vær på Østerbø ☀️

Frokost og nedrakking av camp før hjemreisen startet

Første stopp på veien ble Låvisberget👇🏼, et mektig utsiktspunkt på veien ned mot Vassbygdi. Her er det tilrettelagt utsiktspunkt med parkering. Bratt og høyt over Vassbygdvatnet, ser man helt til Aurlandsvangen og fjorden. Herfra går veien i slynger gjennom 5 tunneler ned til bygda.

Videre til Aurlandsvangen, med en liten stopp der for litt fotografering og påfyll av forsyninger.

Fjord-kongen på vei inn til brygga

Så startet turen opp mot fjellet igjen – Aurlandsfjellet….og med hånden på hjerte kan jeg bare si at jeg ALDRI skal kjøre her igjen. Smal svingete vei, med plass til en bil i bredden – det kan by på utfordringer, særlig med alle bobilene som ferdes her 😱 Jeg kjørte med hjerte i halsen og klump i magen, men utsikten som møtte meg 650 m over Aurlandsfjorden var vel verdt det 😍


Stegastein er ytterligere et mektig utsiktspunkt og yndet fotomotiv. Rasteplassen syv kilometer fra Aurlandsvangen har en spektakulær og prisbelønt panoramautsiktsplattform i limtre og stål. Den ligger 650 moh., går 30 m ut i terrenget og har en høyde på 13 meter.

Utsikten på WC på parkeringsplassen ved Stegastein er det ikke noe og si på 👆🏼

Det ligger fortsatt godt med snødekte partier helt inn mot veien over fjellet – ikke rart veien har kallenavnet «Snøvegen». Og den er selvfølgelig vinterstengt.

Neste stopp ble ved Flotane, her er det flott opparbeidet rasteplass med benker, og toalett som får all nødvendig energi fra solcellepanel 👇🏼

Siste stopp på vei over Aurlandsfjellet ble på Vedahaugane – her finner man en gangbane og en «uendelig» benk svinger seg elegant vekk fra veien, slakt oppover og tilbake mot dalen.

                                                            

Vandringa viser vei til et tankevekkende kunstverk.

Kunstverket «Hiet», ett hi, en bjørn og en haug med gjenstander som gir assosiasjoner om tidligere tider.

Så gikk veien videre nedover Erdalen og ned til Gamle Lærdalsøyri.

 

                         

Her ble det en aldri så liten stopp  – med benstrekk og besøk på landhandelen .

Videre kjørte jeg over Hemsedalsfjellet, og tok siste fotostopp ved Rjukandefoss 😍 👇🏼

          

Rjukandefossen er en imponerende og kraftfull dobbeltløpet foss med 18 meters fall ned gjennom et trangt gjel. Her er det flere jettegryteformasjoner, samt en hengebru.

Fossen kan ikke sees fra veien, men det er opparbeidet fin skogsti ca 200 m fra parkeringsplassen.

En rast på Peppes pizza på Hemsedal, og en kort benstrekk på Flå.

Hjemme i sofaen etter 10 timer på veien 🤪, var ekstra godt og legge seg i senga i kveld.