Månedlige arkiver: juli 2020

Narvikfjellet baby 😍

                                             

Narvikfjellet gondolbane går fra Skistua 220 moh opp til Øvre Fjellheisstasjon 659 moh. Turen opp på fjellet tar ca 6 minutter fra Skistua 220 moh, og er en flott opplevelse i seg selv. Er du av den spreke typen, kan du ta beina fatt langs den velkjente Fjellveien. Veien er en godt opparbeidet grusvei som slynger seg oppover fjellet, med naturlige utsiktsposter underveis. Turen passer for både barn og voksne, og tar mellom 45 -75 minutter. Fjellveien er normalt snøfri fra midten av mai til november.

Fjellheisresturanten er selve hjertet i Narvikfjellet, og for mange er et restaurantbesøk hovedmotivasjonen for en tur i byfjellet. Fra restauranten har du panoramautsikt  over Ofotfjorden, den historiske malmhavnen, Narvik by og fjellmassivene som omfavner byen.

 

 

 

Videre fra Fjellheisstasjonen kan man gå oppover i fjellet. Jeg var ganske klar for en mini topptur, og trasket etter en is i vei oppover. Det virket ikke så bratt, men noen høydemeter er det jo opp til 1006 moh. Og jeg merket det godt i beina på vei nedover igjen 🤪

 Snart på toppen nå, bare litt ur igjen, så er jeg der 😅

 

 

En fornøyd svettis på toppen av Linken 1006 moh

 

 

 

 

Herfra har du panoramautsikt over regionen, og på fine dagen kan du se innover i Sverige og ut mot Lofoten.

 

Ta på gode sko og ha med vannflaske.

 

 

Dersom du er en av den spreke typen kan du fortsette turen til Tredjetoppen 1272 moh, som er en velkjent og enkel tur som ikke krever tekniske ferdigheter.Jeg valgte å snu på Linken da Ranveig ventet tolmodig på meg ved Fjellheisresturanten.

 

 

Nygårdsfjellet Vindmøllepark i det fjerne 😱

 

 

Etter ca 2 timer var jeg trygt nede igjen, og feiret med en vaffel og kaffe 🧇

 

 

 

Så er det på tide å ta gondolen ned igjen 🤗

Tilbake på Hærsletta kom regneværet – snakk om flaks (igjen), men det varte vel ca 30 minutter så kom sola igjen 🤩

Narvik kaller 🤗

15/7 kjørte vi videre fra Fauske med retning mot Narvik

Kom oss avgårde fra campingen rundt kl 10 – og hadde da beregnet å komme til fergeleie så vi evt kunne rekke 13.10 ferga. Vi kom i god tid, ca 40 min før ferga skulle gå. Men det var allerede 4 fulle rader som ventet. Så vi belaget oss på å måtte vente til ferga som skulle gå i 14 tiden.

 

 

 

Ferga på vei inn til Bognes

 

 

 

Fergekø er noe mange har klaget på i sommer, men vi var godt forbredt med mat og lesestoff tilgjengelig 🤗

 

 

Men neida, ingen lengre ventetid på oss. Plutselig kommer en løpende og vinker oss ombord – litt flaks skal man ha, og det var nok noen caravan turister som følte seg litt forbigått ja 🤪 kjekt med «liten» bil 👍🏼

 

 

 

Norges nasjonalfjell – Stetinden til venstre i bildet 😍⛰

 

 

 

Litt vind i håret på overfarten 😆

 

 

 

Når vi kom til Narvik, stoppet vi i sentrum og besøkte «Narvik Krigsmuseum«

Utstillingene tar utgangspunkt i det tyske angrepet på Narvik og Norge i 1940 og de påfølgende fem årene med krig og okkupasjon. Utstillingene har også en del som tar for seg universielle spørsmål knyttet til krig, konflikt og menneskerettigheter. Det er utstilt en rekke historiske gjenstander fra andre verdenskrig. Museet tar i bruk design, bilder, film og teknikk for å gi en bedre opplevelse av utstillingen.

 

 

Kompasshus fra en tysk livbåt

 

 

 

 

 

Modell av «Eidsvoll»/»Norge«. De var 2 av 4 panserskip kjøpt inn før 1900. De var den norske marinens stoltheter under unionsoppløsningen i 1905. Da andre verdenskrig nådde Norge møtte de nå utdaterte skipene en topp moderne tysk invasjonsflåte.

Nazi-Tysklands riksvåpen, berget fra krigsskipet «Erich Giese»

Det er 13.april 1940, de tyske Junker Ju-52 transportflyene er fullastet med mat, ammunisjon, kanonen og andre nødvendigheter til generalmajor Eduard Dietles styreker i Narvik, etter at ingen forskyningsskip har nådd frem. Men pilotene får seg en overraskelse; Bardufoss flyplass er på allierte hender. Det islagte Hartvikvatnet i fjellene utenfor Narvik blir løsningen. I tåke og tett snøvær går 11 fly inn for landing.

Norske krigsfanger blir satt til å tråkke en provisorisk rullebane i snøen, men flyene er så skadet at bare ett greier å lette igjen. 10 av flyene synker gjennom isen i vårløsningen. Dette er haleroret til ett av dem.

En modell som viser hvor  og med hvilke skip/fly de ulike angrepene i Narvik skjedde.

 

G7-torpedo, lik de som senket «Eidsvol» og «Norge». Treffsikkerheten er dårlig, men man trenger kun en fulltreffer med dette kraftige våpenet

 

 

 

 

Colt mitraljøse – norsk soldater bar den 50 kilos tunge mitraljøsen gjennom tung snø og opp på høye fjelltopper. Et kraftig våpen som kunne skyte et teppe av kuler mot finenden som rykket frem i dalbunnen eller forskanset seg på nærliggende topper.

 

 

«Mutterkreuz» – Utvalgte norske kvinner fikk medalje for å ha fått «ariske» barn med tyske soldater. Åtte barn ga gull, seks sølv og fire bronsje. Bare kvinner av ren «arisk» slekt fikk bli med i «Lebensborn» – nazistense program for å fornye det tyske folk. Mødrene bodde på egne mødrehjem. Rundt 12000 krigsbarn kom til verden. Hadde mødrene samisk blod i årene, var ikke barna «ariske» nok til å få være med i programmet.

 

 

Verveplakat, skijegerbataljonen fra 1941. Omlag 5000 norske menn meldte seg frivillig til tysk krigstjeneste, og deltok i kampene i Sovjetunionen. Minst 860 såkalte frontkjempere døde. Mange satt i sovjetisk fangenskap etter krigen. De som overlevde ble straffet som landssvikere.

 

 

Etter besøket på krigsmuseet gikk turen vider over Hålogalandsbrua og til Hærsletta camping

Hærsletta Camping er en liten familiedrevet campingplass 18 kilometer nord for Narvik i krysset mellom E-6 og mellomriksveien til Sverige.
Campingplassen ligger i naturskjønne omgivelser med nydelig utsikt mot Ofotfjorden.

 

Alfheim – vår hytte de to neste dagene. Den eneste hytta på campingen med eget bad og kjøkken 👍🏼 litt «luksus» må vi jo unne oss på tur 🤪

 

 

                         

Ett soverom, eget kjøkken og bad – og jeg tok sovesofaen i stua 🤗

                                                           

Flottanes utsikt fra campingen – mot Hålogalandsbrua. Brua krysser Rombaken og er en del av E6. Med en lengde på 1 533 meter er dette Norges nest lengste hengebru, målt etter spenn. Hålogalandsbrua ble offisielt åpnet 9. desember 2018 av statsminister Erna Solberg. Den erstattet også strekningen Ornes–Rombaksbrua, som har lav standard og er utsatt for snøskred og steinsprang.

Over Saltfjellet, og til Fauske

Vi skal langt mot nord på ferden i sommer.

Og denne etappen går over Saltfjellet og til Fauske. En ren kjøreetappe, med kun en rask stopp på Polarsirkelen.

Polarsirkelen skjærer seg gjennom Nordland og setter grensen for det arktiske riket med midnattssol og mørketid. Den nordlige Polarsirkelen, som krysser Helgeland, markerer grensen for Arktis, mens den sydlige markerer grensen for Antarktis.

                    

Polarsirkelen på Saltfjellet i Rana kommune finner du ved å følge E6 fra Mo i Rana ca 80 km. Like ved finner du Polarsirkelsenteret (650 moh) med utstillinger, suvenirbutikk og kafeteria. I kinosalen vises multivisjonsprogrammet «Welcome to the Arctic», med fantastiske bilder og musikk fra polarsirkelområdet. Senteret har også eget brevhus der alle postkort blir stemplet med polarsirkelstempel. Du kan også få deg ditt eget polarsirkelsertifikat.

I området rundt senteret finnes det russiske og jugoslaviske krigsminnesmerker fra andre verdenskrig. Polarsirkelsenteret ligger i et nasjonalparkområde og er omgitt av et flott turterreng.

Polarsirkelen er faktisk ikke statisk. Den beveger seg faktisk rundt 14 meter hvert år og er avhengig av jordens helling. Til de som kjører nordover langs E6 for å krysse polarsirkelen bør ha litt tilmodighet – du har faktisk ikke krysset polarsirkelen før du har passert over en kilometer etter polarsirkelsenteret på saltfjellet – Så vent litt med jubelen!

 

 

Den eneste reinen vi så, var denne 🤪

 

 

 

 

 

Barndomsminner – bamsesaft med cola smak 😍 måtte jo bare kjøpe det når jeg så den i butikken på Fauske

 

 

 

 

Fauske camping ligger rett ved E6, helt grei overnatting, utforsket ikke området nevneverdig så kan ikke uttale meg om det. Men virket ganske som en litt «kjedelig» camping 🤪

Her hadde vi og forhåndsbooket, men når vi kom fram var det ingen å se i resepsjonen. Jeg forsøkte å ringe nummeret som sto oppført på døren, men oppnådde ikke kontakt. Satt riktignok en gammel dame å sov i fellesarealet på innsiden, og når jeg spurte om hun viste om det var noen i resepsjonen våknet hun til og karret seg inn dit 😁 Så jeg fikk i det minste nøkkel til hytta, men måtte finne både den og sengetøy selv 🤣

Brønnøysund neste

14.juli tok av fra E6, og kjørte vestover mot Brønnøysund.

 

Ved fergeleie på Holm var det en liten kø, men vi kom nok i grevens tid, for vi kom med neste ferge uten problem – og da var køen vokst seg ganske lang bak oss 🤪

 

 

Fordelen med litt ventetid er at da er det tid for å ta bilder også 🤪

Etter drøye 6 timer parkerer vi på Torghatten camping, denne ligger ca 20 min å kjøre fra Brønnøysund sentrum. Her var det og fullbooket, og enda fullere ble det med telter utover kvelden 🤪 Godt vi var tidlig ute med reservasjonen 🤗

Flott hytte, med 2 soverom, kjøkkenkrok og bad. Takk for tipset Hege 👍🏼

 

Før middag ble det en liten rusletur på det naturflotte området 

 

Helt magisk vær i dag, så etter en times tid med avslapping gikk turen opp mot Torghatten 😍

Dvs hullet i Torghatten

 

 

 

Dette er en lett og flott tur man bare må unne seg!

Torghatten utenfor Brønnøysund er kjent for sitt karakteristiske hull, som går tvers gjennom fjellet. Det er mange sagn knyttet til hvordan hullet ble til, men geologer mener at hullet, som er 160 meter langt, 35 meter høyt, og 20 meter bredt, ble skapt i istiden. Is og vann gravde møysommelig i de løse bergartene, mens de hardere bergartene i fjellets topp stod imot.

Turen opp til inngangen til hullet er lettgått på tydelig og godt tilrettelagt sti.  Det er tilrettelagt med trapper gjennom hullet, men ferdsel her skjer på eget ansvar – ras kan forekomme.

 

Du kan gå gjennom det enorme hullet for å få en ekstra fin utsikt ut over øylandskapet på andre siden, mot sørvest.

På tide og snu og komme seg opp trappene og ned igjen på andre siden, hvor Ranveig venter.

Flott utsikt mot Brønnøysund👆🏼

 

 

Turen ned igjen gikk ganske raskt. Dersom man har tid og ønsker er det og mulig med en rundtur. Da følger man stien ned ura (på andre siden av hullet enn der man kommer opp), langs bjørkeskogen og går strandkanten tilbake til parkeringsplassen evt campingplassen.

Torghatten camping og strandresturant 13/7 kl 21.30

      

Sommerferie 2020

2020 har så langt vært et spesielt år for de fleste på grunn av Korona, eller Covid-19 om du vil. Først de siste dagene er det blitt åpnet for at nordmenn kan reise til utlandet i sommer, men Ranveig og jeg bestemte oss i mai 2019, at ferie 2020 skulle skje i eget land 😆

 

 

Litt bagasje må til på 3 ukers tur

Veien mot Nord

Nå er endelig Norgesferien 2020 i gang. 11.juli dro Ranveig og jeg fra Drammen, med retning Trondheim som første stopp på turen nordover. Dette ble en relativt lang kjøreetappe, 55 mil og ca 7 timer etter vi satt oss i bilen ankom vi Storsand Gård Camping.

 

 

Kom fram til Storsand gård camping ca 18.30 litt kø for innsjekk, men det gikk raskt alikevell.

 

 

 

Storsand gård camping ligger ca 17 km nord for Trondheim, nede ved Trondheimsfjorden i naturskjønne omgivelser. Her er det teltplasser, hytter, caravanplasser, badestrand, egne sanitærhus, lekeplass og butikk/kiosk.

Vi reserverte hytten👆🏼 i februar 2020, og i disse tider hvor mesteparten av norges befolkning skal på norgesferie er det nok greit at vi var tidlig ute🤣

 

Hytta hadde eget «kjøkken», dvs kokeplater og kjølskap ved inngangspartiet, og bad. Ellers var det køyeseng i stua, samt hems. Jeg valgte hemsen – litt kronglete å komme seg opp og ned, men det gikk nå greit det og 😝

 

 

    

 

En liten rusletur på campingen før det var tid for middag

      På campingen er det en underjordisk gang gjennom fjellet😱

     Og en koselig brygge 🤗

 

En tur i Trondheim by

Søndag 12.07

Denne dagen hadde vi planlagt en tur inn til sentrum, og i utgangspunktet en båttur med besøk på Munkholmen. Desverre så var ikke været helt på vår side, og noen båttur fristet ikke 🌧

Men vi hadde også planlagt besøk på Rockheim, og det passet veldig godt.

Tidstunellen er Rockheims hovedutstilling. Tidsreisen starter på 1950-tallet, da rocken kom til Norge, og fortsetter frem mot vår egen tid.

Thunderbird 😍

 

                                                       50-tallets jukebox og datidens pin-up hadde plass i garasjen.

I stua på 60-tallet fant man tv-kabinettet 😆

I utstillingen «Rockens verktøy» finnes over 150 gjenstander, både ikoniske og mindre kjente, som på hver sin måte har spilt en viktig rolle i norsk populærmusikks historie. Båndopptakeren a-ha skapte magi på i London på 80-tallet, sanganlegget Prepple tok med til sin første Wannskrækk-øving, den sønderslåtte oljetønna fra Kaizer Orchestra’s avskjedsturne, Fenderne til Trond Graff og Sverre Kjelsberg fra The Pussycats, Michael Krohns låtskrivergitar, mentometeret fra «10 i skuddet», for å nevne noen.

Også ghettoblaster`n og walkman har fått plass i «Rockens verktøy» – dette er ting jeg kjenner godt igjen. Husker jeg var veldig stolt av min røde walkman 😍

Black metal hadde fått sitt eget lille rom – her var scenen rigget, sofa og bord fullt av flasker og konsertplakater.

Urørt i Rockheim, Urørtskjermene er et samarbeid med NRK sitt Urørt-konsept. Her kan man høre unge band som ennå ikke har fått platekontrakt. Skjermene oppdateres mot Urørthjemmesidene til NRK.

Og her dukket sannelig en «kjent» hiphop-gruppe fra Drammen opp 🤗 DRM klikk

 

Rockheim temporær er en utstilling som skiftes ut en gang i året, fra juni 2020 til mai 2021 kan man oppleve «Cry Wolf» utstilling av fotografier som ble tatt av den amerikanske fotografen Just Loomis under konserten Rock in Rio 2, og A-ha´s turne i Sør-Amerika senere samme år.Loomis har i flere år jobbet tett på gruppa, og har tatt flere foto til A-ha´s albumcover. Han fotograferte ikke bare bandet på scenen, men også backstage, på hoteller, strender, utflukter til små steder.

Etter besøket på Rockheim satte vi kursen mot Bryggene og Gamle bybro

Byens kjøpmenn brukte bryggene som pakkhus og varelager. Bryggene – eller sjøbodene, som de også ble kalt – har gjennom historien vært utsatt for mange branner. De eldste bevarte bryggene i dag er å finne langs elva mellom Gamle bybro og Bakke bru, og de er stort sett fra 1700-tallet. Bryggene mot kanalen, eller sjøen, ble opprinnelig oppført ca. 1750, men disse strøk etter hvert med i branner, slik at de bryggene som står her i dag er fra 1800- og 1900-tallet. De fleste bryggene på Bakklandet, og mange av bryggene mot Kanalen, er nå tatt i bruk til boligformål, mens bryggene i Kjøpmannsgata fortsatt blir benyttet til næringsvirksomhet; butikker, kontorer, restauranter og så videre.

Bybroa går over Nidelva fra sørenden av Kjøpmannsgata til  Bakklandet. Gamle Bybro ble anlagt i 1681 i forbindelse med Cicignons byregulering og byggingen av Kristiansten festning. Plasseringen ble valgt av militærstrategiske hensyn og brua ble bekostet av kongen. Den sto ferdig i 1685. Den Gamle Bybro er i dag et av Trondheims karakteristiske kjennetegn, og den kalles også «Lykkens portal», etterOskar Hoddøs vals «Nidelven stille og vakker du er». Fra 2016 er Gamle Bybro permanent stengt for all motorisert ferdsel, og per dagsdato er den under restaurering 🤪

Videre gikk vi til Nidarosdomen

Nidarosdomen, egentlig Nidaros domkirke, er Norges mest sentrale kirke, fordi den er Olav den helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. Kirken har en lang og spennende bygningshistorie fra den ble påbegynt og helt opp til våre dager. Den har bygningsdeler som er mellom 850 og 30 år gamle. Den er blitt utsatt for en rekke store branner og restaureringer. Det største arbeidet må være gjenoppbyggingen av skipet, som hadde stått som en takløs ruin i nesten fire hundre år etter brannen i 1531.

For 100 år siden ble det første samiske landsmøtet avholdt i Metodistkirken i Trondheim. Dette markerer på mange måter starten på kampen for samiske rettigheter, som blandt annet førte til opprettelsen av Sametinget i 1989. I forbindelse med 100-års jubileet ble dette alteret laget av den sør-samiske kunstneren Folke Fjällström, og innviet i Nidarosdomen 6.februar 2017. Alteret og utsmykningen er laget i bjørk som er oljet og bearbeidet etter samiske tretradisjoner.

 

 

 

 

Dette kapellet viet minne om de kvinner og menn som ofret sitt liv for fedrelandet 1940-1945

 

 

To av de MANGE flotte glassmaleriene som er i Nidarosdomen.

Ett lite besøk ved Erkebispegården ble det og tid til.

Erkebispegården har vært hjemmet til erkebiskoper, lensherrer og er blitt brukt som lager. I dag blir den eldste delen, Nordfløya med sin massive steintrapp, brukt som representasjonslokale ved viktige mottakelser og middager. I Lavetthuset finner du Riksregalieutstillingen og Forsvarsmuseet Rustkammeret. I den sørlige fløya, finner du Museet Erkebispegården.

I 1983 brant to store trebygninger i Erkebispegården ned til grunnen. Museet Erkebispegården er reist på branntomten, hvor arkeologiske utgravninger foregikk over flere sesonger på 1980-tallet. I museet er noen av de fineste og best bevarte gjenstandene fra utgravningene utstilt.

 

 

Grindverksåpning fra korskillet, fra slutten av 1200-tallet

 

 

 

 

Utgravninger og kopi av myntverkstedet. Det utgravde myntverkstedet er unikt. Derfor ble det bygget inn i museet og bevart akkurat slik som arkeologene fant det i 1991-92. Forid ingenting skulle røres, har det ikke vært mulig med en tradisjonell konservering av treverket og teglflisene. Derfor blir hele verket konstant holdt fuktig. Som bevaringsprosjekt er dette ett pionerarbeid, og tilstnaden blir løpende kontrollert.

Stiftsgården, Nordens største trepale med tilhørende prydhave i Midtbyen i Trondheim. Paléet ble oppført i 1774-78 som privatbolig av geheimerådinne Cecilie Christine von Schøller i en stilart i overgangen mellom rokokko og klassisisme. Fasaden er preget av en enkel og stram nyklassisisme, mens rokokkoen kommer til uttrykk i detaljene. Bygningen består av en hovedfløy på 58 meter med to sidefløyer som er oppført i laftet tømmer og kledd med vekselpanel. Interiøret er hovedsakelig fra kroningene på 1800-tallet og i 1906. Byggesummen utgjorde 7 400 riksdaler, noe som i 2010 tilsvarte ca. 78 millioner kroner. I 1800 ble paléet solgt til staten og stiftsamtmannen og stiftsoverretten flyttet så inn.

Stiftsgården har vært sentrum ved en rekke kongelige begivenheter, blant dem fire kroninger, to kongevelsignelser og ett prinsessebryllup fra 1818 til 2002. Stiftsgården fungerer i dag som den offisielle kongeresidensen i byen, og Kongen har disposisjonsrett. Den er forvaltet av Statsbygg Midt-Norge. Når bygningen ikke benyttes av kongehuset, er selskapsværelsene åpne for publikum.

Trondheims gater er kledd for regnevær 🤪 en grå, men fin dag i by´n er over👍🏼