Kategoriarkiv: Uncategorized

Lofoten – Verdens vakreste øyrike 😍


Hoveddelen av årets ferie skulle være i Lofoten. 14 dager på rorbu i Stamsund, som jeg hadde fått i bursdagsgave av Ranveig og Helge. Så fra Narvik gikk turen videre til nettopp Stamsund.

Vi kjørte fra Narvik i ganske fint vær, men det tok ikke lang tid før vi møtte regnværet. Så første stopp ble først i Henningsvær.

 

Henningsvær er et fiskevær og tettsted i Vågan kommune og ligger på sørspissen av Austvågøya. Per 1.januar 2019, var det 494 innbyggere i Henningsvær. Fiskeværet er bygd opp på holmer og skjær, og var før 1983 uten fast veiforbindelse med resten av Lofotøyene. Og først i 2007 fikk Lofoten fastlandsforbindelse i form av bilvei.

 

 

 

I Henningsvær var planen å spise lunsj, og jeg hadde da sett for meg baccalao på Klatrekafeen. Her var det riktignok greit med kø i gråværet, men vi hadde god tid, så da var det bare å vente. Men da jeg skjønte at de var utsolgt for baccalao, valgt vi heller å gå for en pølse på mix kiosken 😝

 

 

Engelskmannsbrygga i Henningsvær ble bygget tidlig på 1900-tallet av et engelsk farmasøytisk firma for produksjon av medisintran. I dag, godt over hundre år senere, er det ikke en eneste dråpe fiskeolje igjen. Isteden finner man moderne, norsk design.

Etter en liten rusletur, fant vi igjen bilen og kjørte videre til Stamsund. Her ble vi møtt av rorbuens eier Ingbritt. Lofotbo har 2 soverom samt hems med madrasser. Eget flott bad, stue og kjøkken med spiseplass. Ute er det egen platteng med møbler, og benker.

   

Først i 21 tiden kom godværet tilbake. Så da ble det en liten rusletur rundt i Stamsund.

Stamsund, et tettsted i Vestvågøy kommune, er et viktig fiskevær med Lerøy Seafoods AS som viktigste bedrift. Her er et stort kulturliv med to frie teatergrupper Teaternor samt Figurteateret, kunstgalleri og flere kunstnere. Her er flere rorbuanlegg, vandrehjem og hotellet «Live Lofoten Hotel» for overnatting.

 

 

Galleri 2 ble etablert i 1999, og ligger 100 meter fra Hurtigrutekaia. Her er det både internasjonale og norske utstillere. Til tross for at det er åpent hver dag unntatt mandag, klart jeg aldri å ta turen innom 🤪 men nå er det vel ikke gallerier og utstillinger jeg dro hit for heller😆

 

 

En annen kunstner som har satt sitt preg på Stamsund er Ståle Garhardsen, han sier om seg selv er «Jeg tegner på alt. Alltid»

 

 

 

 

 

På hurtigrutekaia, er det flere fotomotiver å finne 📷

 

 

 

 

Kveldens utsikt fra Hurtigrutekaia

 

Et annet kulturinnslag er «Ulf M atelier», hvor denne artige kreasjonen pryder ved siden av inngangen.

Heller ikke her klarte jeg å snuble innom, kan jo lure på hva jeg egentlig bedrev tiden med i Lofoten….Ikke vanskelig å ta fine bilder her iallfall 🤗


18.juli 2020

Så kom vi til dag nummer to, og vi skulle begynne å utforske. Ble en kjøretur, først forsøkte vi oss på Unstad. Her holder blandt annet Unstad Arctic Surf til, hvor du kan lære deg og surfe, leie utstyr eller bare nyte det flotte stedet. For vår del ble det et veldig kort besøk, og eneste bilde som ble tatt var fra veikanten. Her var det veldig mange folk, og ikke en parkeringsplass å oppdrive – så vi kjørte videre.

 

Neste stopp ble Hauklandstranda, men med det fine været som var kommet til Lofoten i dag, var det heller inkke mange parkeringsplasser å finne her.

 

Så i stedet dro vi tilbake til Lofotbo, og slappet av i solveggen. Se den flotte uteplassen vi har helt for oss selv, mange missunnerlige sjeler på rorbuene rundt, og også noen som tok seg sine friheter til å benytte seg av vår fasiliteter når vi ikke var tilstede 😳 Bør nok komme opp ett skilt med privat eiendom eller noe liknende 😂

På kvelden tok vi igjen en biltur – siste mulighet til å oppleve midnattsol her i år. Så vi kjørte til Eggum. Var dessverre endel skyer, men fikk da glit av sola også ☀️

  Utsikt mot Vesterålen i det fjerne 😍

                                                         


19.juli 2020

Etter en ganske avslappende dag i finværet i går, var det  klart for mer sightseeing.

Kjørte først helt ut til Å. Ytterst på Å kan man i finværet skimte Værøy og Røst i det fjerne – ferge hit går fra Moskenes.

Å var frem til slutten av 1990-tallet et fiskevær, stedet ligger på sørøstsiden av Moskenesøya og er endepunktet for E10. I dag er turismen viktig for stedet. Her finnes det to museer; Lofoten tørrfiskmuseum og Norsk fiskværmuseum.

 

Norsk fiskeværsmuseum et av de best bevarte og komplette gamle fiskevær i hele Norge. Museets hovedtema er livet i fiskeværet fra ca. 1840 til 1960, og lofotfiskets utvikling de siste 250 år. Her er det båtnaust, trandamperi, husmannsstue, smie, postkontoret, rorbu og bakeri med ulike utstillinger.

 

I museumskafeen får du kjøpt verdens beste kanelboller, bakt i Bakeriets steinovn fra 1878. Vi måtte jo selvfølgelig prøve ut baksten – og den smakte godt.

«Gammelbutikken” er full av lokalproduserte matvarer, reiseminner, bøker, klær, suvenirer og fiskeutstyr … i tillegg til vanlige dagligvarer.

 

Trandamperiet på Å er veldig gammelt og stammer antakelig fra før 1850. Her ble fisk sperret og hengt på hjell, eller flekket og saltet til klippfisk. Rogna ble saltet i enorme tyske vinfat av eik og torskelevra ble kokt eller dampet til tran. I gamle dager ble levra bare lagt igjen i fatene og trana skummet av etter hvert som levra gjærte seg i sommervarmen. Senere begynte man å koke torskelevra i jerngryter for å utvinne større mengder av den verdifulle trana. Dette kunne gjøres gjennom hele året. Stanken kunne kjennes over hele fiskeværet. «Det lukter peng», ble det sagt om både denne og lukten av tørrfisk.I dag kan mye av produksjonsutstyret fremdeles ses på trandamperiet ved Norsk Fiskeværsmuseum på Å. Tran blir fortsatt produsert der på gammelmåten og selges i små flasker, sammen med tranlamper, som minner fra Lofoten. Prosessen med koking/damping av levera vises på DVD.

Tørrfisk museet forteller tørrfiskens historie gjennom utstilling av redskaper og filmvisning i den gamle fiskebrygga på Å.

Etter besøket på Å kjørte vi tilbake mot Leknes, hadde en kort stopp på Sakrisøy så Ranveig fikk tatt bilder fra kjente trakter.

Sakrisøyer ei lita øy og et fiskevær mellom Reine og Hamnøy. Øya ligger i Reinefjorden og har et areal på ca. 3 hektar. Høyeste punkt på øya er 18,5 moh.

Øya har fiskebruk, rorbuutleie og et dukke- og leketøysmuseum.

Så tok vi en liten avstikker fra E10, for å besøke Smeden i Sund.

     

 

I smia finner du Tor-Vegard som lager flotte skarver, også andre skulpturer, men hovedprodutet er kongeskarven i ulike størrelser.Han er og kjent for å spille på lirekasse, og lot seg ikke spørre 2 ganger før han satte i gang med konsert 🤪

På området er det og et museum, med hovedvekt på motorer og fiskerirelaterte gjenstender.

 

Det ryker godt fra pipa i smia når smeden er tilstede

Så gikk ferden videre til Ramberg, og Rambergstranda. Med grønt gress, blått hav og majestetiske fjell som omgivelser er Rambergstranda en god opplevelse. Stranda er lett tilgjengelig fra parkeringsplassen, så fremt man finner parkering da. Vi valgte å parkere ved Rambergstranda gjestegård, og kjøpet oss en is der før vi vandret ned, og fikk finkornet sand under føttene

 

Så bar det tilbake til Stamsund, og det ble middag og tid til litt avslapping. Like før kl 22, gikk vi igjen ned til kaia for å se Richard With legge til.

Det er faktisk litt av en opplevelse å se de digre skipene komme inn og legge til ved kaia her.

 

Richard With er skipet vi skal reise sørover med etter enda noen dager til her i vakre Lofoten.

 

 

Ett av mine favoritt motiver i Stamsund 😍 Tankholmen

Ikke så ille å ikke få sove, når man står opp og titter ut vinduet i døra og får se dette motivet


21.juli 2020

I går var det er veldig grå dag i Stamsund, og vi unnet oss en dag med avslapping på rorbua – kan jo ikke bare være ute og oppleve noe hver dag, må kunne sette seg ned og slappe av litt innimellom. Og på kvelden fikk vi besøk av Rebekka og Erlend som blir her noen dager 🤗

 

Ranveig og jeg startet dagen med loppis på samfunsshuset, og et besøk på Lofoten Wool. Så fikk vi brukt litt penger begge to 💸

 

 

 

På ettermiddagen kjørte vi igjen ut til Hauklandstranda, og i dag var det lett å få parkering.

40 kroner for 6 timer og 160 kr over natten. Det er informasjon på tavler i området om at betalingen går til å bevare og vedlikeholde området til glede for alle. Hauklandstranda er et veldig populært område, og er tidligere kåret til Norges fineste strand. Det er mange som velger å campe her, og det gjøres nå tiltak for å øke standarden. Det vil høsten 2020 komme et nytt, midlertidig, toalett i påvente av permanent servicebygg.

Det har i flere år vært jobbet for å få etablert et servicebygg i samarbeid med Nasjonal Turistveg. Prosjektet har vært gjennom mange faser opp gjennom årene og våren 2020 foreligger det et skisseprosjekt fra arkitekt, og målet er at prosjektet kan være realisert i løpet av 2023.

Rebekka, Erlend og jeg hadde sett oss ut en «liten» fjelltur – Mannen. Dette er en relativt kort, men bratt tur. 400 høydemeter på 1,7 km. Turen er aldri veldig eksponert, men det er passasjer som vil oppleves mer enn nok luftig for de aller fleste. Det er enkelt og snu på stien, så om man er i et følge med høydeskrekk – så er det mulig å komme seg oppover og ombestemme seg underveis. Utsikten er kjempefin, selv om man ikke går helt til topps.

Ingen av oss kom oss helt opp på toppen, men det var ikke noe å si på utsikten på veien 🤩

 

 

Erlend i fint driv oppover, mens Rebekka og jeg tar det litt mer med ro 🤪 trengte noen pustepauser på veien oppover kan man si.

 

 

 

Ca 315 meter over Hauklandstranda, her stoppet Rebekka og jeg. Jeg så ingen vits å gå videre når jeg følte det begynte å gynge litt når jeg gikk 😳

 

 

Hyggelig med turselskap 🍫, koste oss med sjokolade og satt og nøt utsikten.

 

 

 

 

På vei nedover igjen tok vi oss tid til å stoppe og hilse på disse skapningene, har hørt om fjellgeit, men disse sauene klatrer også i fjell…

Vi valgte en litt annen vei ned igjen, istedefor å gå ned på Haukland siden, gikk vi ned mot Uttakleiv et lite stykke på grusvei – så kom Ranveig og hentet oss der.

 

 

 

Kjente på temperaturen i vannet, men det fristet ikke veldig til bading 🏊🏼‍♀️

 

 

 


22. juli 2020

I dag tok Rebekka, Erlend og Ranveig turen til Å, så jeg fikk låne bilen til Ranveig og tok en kjøretur på egenhånd. Startet fra Stamsund, og kjørte mot Valberg.

Brustanda sjøcamping. Campingen er omgitt av hav på den ene siden og spektakulære fjell på den andre. Brustanda ligger innerst i Rolvsfjord i Valberg på sørsiden av Vestvågøy. Her overnattet jeg i 2017.

En liten stopp ved Valberg kirke. Kirken er ei langkirke i tre, bygd i 1888-89, den ble utvidet i 1937.

Den første kirken på Valberg ble bygd rundt 1660! Den ble knust i uvær i 1749. En ny kirke sto ferdig ca 1751, også denne ble ødelagt av storm i 1818, ny kirke ble bygd året etter. Denne kirken ble revet i 1890.

Valberg kirke ligger som en juvel omkranset av en mengde naturperler. I sør en snøhvit strand, åpent hav mot Vestfjorden, mange holmer og skjær. Flate frodige jorder mot vest og nord, rabber og lynghauger og kirkegård i øst. Det hele er omkranset av noen av de vakreste mektige Lofotfjell.

Ikke alle kirker som kan skryte av sånn fantastisk utsikt 😍

Tok turen innom Aalan gård

Aalan Gård er et bureisningsbruk fra 1951. De nåværende eieres foreldre har arbeidet opp gården fra utmark og krattskog. Dagens eiere overtok gården med 20 daa dyrket jord og 28 geiter. Nytt våningshus ble bygget i 1981 og ny driftsbygning i 1983. Det er egen gårdsbutikk og ysteri på gården.

Her er egen urtehage, og geitekillingen Knoll og Tott – lurer på hvorfor de har fått de navnene 🤪

Jeg tok lunsj på gården, og bestemte meg for ostetallerken – inget dumt valg 🤩 Dette kan anbefales 😍 Fire forskjellige hvitoster av ku- og geitemelk, brun geitost, rabarbrasyltetøy, seiersløkpesto, geitegomme, ferskost og focaccia – Nam nam

 

En liten stopp ble det også på Borge kirke på Borg. Borge har vært kirkested siden tidlig middelalder, og det har stått mange kirker på stedet. Etter kirkebrann i 1983 ble det bygget en ny, moderne arbeidskirke i betong, som stod ferdig i 1987.

Dagens kirke er minst den sjette som har stått i Borge. Borge kirke er første gang nevnt i skriftlige kilder i et dokument fra 1335.

 

   

Tilbake på Lofotbo tente jeg grillen, og leste bok mens jeg ventet på de andre. Så ble det grillpølser, før de igjen reiste ut for å dra på midnattsolsafari.

Jeg tok en liten rusletur rundt i nabolaget på kvelden, men de teit måkene jaget meg etter en stund inn igjen. Jeg liker ikke måker, og det tror jeg de merker – for de virker å være glad i å erte meg.


23.juli 2020

En ny grå dag i Lofoten, iallfall i Stamsund. Etter en sen lunsj, dvs vi hadde alltid sen lunsj da vi som regel ikke spiste frokost før i 10-11 tiden 😝, dro Ranveig og jeg til Eggum. Og her var ikke været noe bedre, men en gårtur ble det nå iallfall.

 

Borga er navnet på en radarstasjon som den tyske krigsmakten bygde under andre verdenskrig på Kvalshaugen, like utenfor boligbebyggelsen på Eggum.

”Anlegget var uhyre viktig for tyskerne for overvåkningen av Murmansk-konvoiene,” står det på ei informasjonstavle ved anlegget.

Radarstasjonen er bygd i en sirkel, som en borg, av stein fra fjæra i området. Inni borgen fins det rester av selve radaren.

Eggum naturreservat ligger vest for Borga. Der ligger også Vestvågøy kommunes bidrag til Skulpturlandskap Nordland, Det er anlagt parkeringsplass ved inngangen til naturreservatet.
Like ved denne, og rett nedenfor radarstasjonen, et det bygd et servicehus med en større sirkelformet rasteplass; tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, og åpnet i 2007.

   

Et minnesmerke er reist til minne om alle de omkomne på havet utenfor Eggum. Utenfor Eggum var et værutsatt sted å drive med fiske, med sine mange grunnbøer, holmer og skjær i innseilingen. Spesielt farlig var påladsvinden fra nord-nordvest, som fra å være stille, kan ryke opp til storm på få minutter. Av den grunn er det omkommet mange her ute på havet.  Den eldste registrert var 64 år gammel, den yngste bare 14 år.

 

 

Ingen storm her i dag, men det blåste tidvis friskt og regnet pisket i ansiktet.

 

 

 

 

      

Vi gikk ut til «Hode». Skulpturen forandrer form og dermed også innhold seksten ganger når man går rundt den. Fra én synsvinkel ser den ut som et klassisk portrett, fra en annen er hodet snudd opp-ned. Skulpturen er plassert på beiteområde for sauer.

Borga på Eggum sett fra «Hode»

 

Oki, så ble jeg litt våt da, men det var utrolig deilig med en tur i «uværet».


24.jul 2020

I dag dro gjestene vår, Rebekka og Erlend. Etter at de var reist, tok Ranveig og jeg en tur til Vikten.

På yttersia av Flakstadøya, midt mellom kvasse fjell og med storhavet som nærmeste nabo, ligger Glasshytta Vikten. Bedriften ble etablert allerede på midten av 1970-tallet av Åsvar Tangrand, som med det ble Nord-Norges første glassblåser. I dag drives stedet av sønnen Anders Tangrand.

Vikten med Blåtinden

                                        

På veien tilbake kjørte vi innom Ballstad og Gravdal

Buksnes kirke på Gravdal er ei langkirke med basilikaform og utført i dragestil, av tømmer, med 600 plasser. Den ble innviet 22.november 1905 og restaurert mellom 1965 og 1967.

 

 

Neste stopp ble Lofotsenteret i Leknes, og middag på Peppes Pizza 🍕

 

 

 

 

Så en iskald Lofoten APA i solveggen på Lofotbo


25.juli 2020

I dag var det tid for museumsbesøk. Kjørte til Kabelvåg, og besøkte Lofotmuseet, Lofotakvariet og Galleri Espolin Jonson

Lofotmuseet ligger i det tidligere fiskeværet Storvågan ved Kabelvåg. Museet ble grunnlagt i 1976. Anlegget består av en væreiergård med våningshus fra 1815, gårdsbygninger, rorbuer, naust med nordlandsbåter og hage med historiske stauder. Museet har i tillegg utstillinger om lofotfisket, havner og fyr langs kysten og om middelalderbyen Vágar som lå like ved museumsområde

Caspar Friderich Lorch var den første væreieren i Storvågan. Her bygde han en staselig herregård i 1814 hvor han drev sitt forretningsimperium.

Skjøte på Storvågan. Fram til 1833 var Storvågan kongens jord. Dette året fikk Caspar Friderich Lorch kjøpe eiendommen av kong Carl Johan for 600 spd.

En væreier eide grunnen i fiskeværet og leide ut rorbuer til fiskere. Hvert år kom det flere tusen menn for å delta i Lofotfisket, og mange av dem leide seg husrom i Storvågan. Væreieren styrte også fiskeretten på havet. Lorch kontrollerte betydelige eiendommer og ressurser både til lands og til vanns, og han ble en av distriktets mektigste menn. Et annet navn på væreiere er nessekonger.

Da Lofotmuseet etablerte seg her i 1975, var hagen bare en gressbakke med 2 store trær og en tett rad med busker. Det ble så samlet inn historiske stauder fra hele Lotofen, disse kan dateres tilbake til 1930 eller tidligere. Det ble etablert nye bed, og etterhvert ble rundt 75 ulike arter plantet inn

                            

 

Stabburet ble brukt til produksjon og oppbevaring av mat og klær.

 

 

Smie, eldste rorbu, dobbelt rorbu og skjelternaust

 

Smia, her kan man se noe av verktøyet som ble brukt til å lage forskjellige produkter i stål og jern. Er man heldig, så kan man i sommermåneden treffe på smeden her – så heldig var imidlertid ikke vi 😂

Skrova-bua, trolig bygget i 1797

 

 

 

Rorbuer var bosted for fiskere som kom langveisfra for å delta i Lofotfisket.

Det store sesongfisket etter torsk foregår i Vestfjorden fra februar til april. Lofoten på denne årstiden betyr vind, sludd, snø og iskalde netter. Fiskerne hadde åpne båter drevet med årer og seil, og det var vanligvis ikke overnattingsplass om bord. Tusenvis av fiskere var derfor avhengige av å leie husrom på land hvor de kunne sove og oppholde seg.

Rorbuene var enetasjes hus med torvtak. Det var ett varmt oppholdsrom, og i ei typisk rorbu var rommet fire ganger fire meter. I tillegg hadde rorbua et ytre rom, kaldt og beregnet for oppbevaring av utstyr som oljehyre, salttønner, stamper, redskap og fangst.

I oppholdsrommet var det et vindu eller to, og det var viktig med en vedovn. Rorbua var enkelt innredet med tømmervegger og bordgolv. Den var som regel utstyrt med bord og krakker, en hylle til kopper og fat, og kanskje et lite veggskap. Vanligvis var her fire enkle køyer uten madrass.

Rommet i rorbua var både kjøkken, arbeidsrom, omkledningsrom, tørkerom og soverom. Her ble det laget mat og redskap ble reparert. Vedlikehold og rengjøring var det så som så med. Lyskilden var små oljelamper med tran, og lukta av lampa er beskrevet som intens. Røyk fra ovnen, matos og tobakk, lukt av fisk, svette kropper, våt ull og klamme klær fylte rorbua.

Rorbuene sto tett i tett i fiskeværene, og ved Lofotmuseet sto det over 90 rorbuer. De sanitære og hygieniske forholdene var ikke gode, og ofte var det mangel på rent drikkevann i fiskeværene.

Mannskapet på en båt som dro på lofotfisket besto av fire til seks mann, og disse utgjorde ett båtlag. Det var vanlig at to båtlag bodde i ei rorbu. Det betyr at opptil tolv mann delte ei rorbu og fire køyer.

                                

I naustene er det utstilt flere forskjellige Nordlandsbåter, dette er den tradisjonelle båttypen i Nord-Norge. Den ble brukt til samferdsel, handel og til transport, og til andre næringsaktiviteter som knytter seg til havet – først og fremst fiske. Nordlandsbåten var stort sett enerådende under fiske i nord helt fram til slutten av 1800-tallet.

Etter besøket på Lofotmuseet, gikk vi til Lofotakvariet

Ved Lofotakvariet kan du lære om lofottorsken eller skreien, den østatlantiske torsken som hver vinter vandrer fra Barentshavet til Lofoten for å gyte, og da utgjør basis for lofotfisket. Ved Lofotakvariet kan du også studere de fleste andre fiskeslag, skalldyr og sjødyr som finnes i havområdene rundt Lofoten. Lofotakvariet har 23 små og store akvarier hvor man kan studere Lofotens undersjøiske verden, og har egne bassenger for sel og oter. Akvariet har også kafé og multimedia-fremvisninger.

           

 

 

 

Vi var heldig å fikk med oss mating av steinkobbene

 

 

 

 

og oterene.

Det var 2 otere, Ottar og Gunn.

 

 

 

Etter besøket her, dro vi til «Lofotkatedralen» eller Vågan kirke, som den egentlig heter.

Her pågår det renovering, så ikke det flotteste bidet å få av kirken 🤣

Men denne modellen viser jo hvor flott den egentlig er😆

 

Den gamle døpefonten som stammer fra den forrig kirken, med dåpskanne fra 1700-tallet str bak i kirken. Foran i kirkens kor, står døpefonten som brukes i dag.

 

 

 

Fredrik II´s bibel fra 1589, denne ble restaurert i 1750 og ligger til ustillig i glassmonter 🙂

Gimsøystraumen bru (Gimsøybrua) er ei bru som kryssar Gimsøystraumen mellom Austvågøya og Gimsøya. Brua er 839 meter lang og har et hovedspenn på 148 meter og seglingshøgde 30 meter. Brua har 9 spenn. Den ble åpnet i 1981 og er en del av E10. Brua var med på å erstatte fergestrekningen mellom Austvågøya, Vestvågøya og Gimsøya, som hadde vært i drift siden 1955.

Noe vakkert å se overalt i Lofoten


26.juli 2020

I dag var det en av Lofotens «skjulte perler» som fikk besøk av oss.

Nusjord er ofte omtalt som en av de eldste og best bevarte fiskeværene i Norge, og ligger 6,2 km ned fra E10; hovedåren som tar deg gjennom Lofoten. En håndfull rorbuer og driftsbygg gjør opp fiskeværet som i dag huser et knippe fastboende, samt overnatting og fasilitetene rundt nyåpnede Nusfjord Arctic Resort.

 

Nusfjord landhandel

Landhandelen startet opp i 1907, og har vært drevet siden, men mest som suvernirbutikk de siste årene. Skulle man få akutt kjøpetrang utenfor åpningstid, kan man ta kontakt på telefon og om det passer kommer de å åpner 🥳

Så koselig med den opprinnelige formen som er beholdt. Det er og en liten kaffekrok, med sofaer og bord og selvfølgelig enkel servering – luktet nydelig av vaffel og kaffe🧇

Havna med båter,  trandamperiet og rorbuer. De gamle rorbuene, rundt 50 i tallet, malt røde siden rødmaling var billigst, ligger rundt hele havna. I dag er de pusset opp til en standard fiskerne aldri kunne drømt om, men utenfra fremstår de som gammel idyll der de speiler seg i havna. I trandamperiet fra 1910 ble det framstilt tran fram til 1990, både den fine medisintranen som er så sunn og den grovere som ble brukt til maling og smøring.

Resturant Karoline👆🏼👇🏼

I Storbrygga, eller det tidligere tørrfisklageret I Nusfjord, finnes i dag Karoline Restaurant. Restauranten er en av Lofotens største og mest ettertraktede restauranter i sommerhalvåret.

 

 

Endelig BACALAO 😍 og den kan virkelig anbefales. Masse fisk, og god smak, og den ble servert med et nydelig ferskt brød – ble litt i overkant mett ja 🥴

 

 

 

Bakeriet fra 1877 sørget for ferskt brød til fiskerne i rorbuene, og er i dag igjen i drift. Så da måtte vi jo ta turen innom å handle litt ferske bakevarer

Den orginale ovnen er fortsatt i bruk – og den tar ikke mindre enn 120 brød om gangen 😳

Så tok vi farvel med Nusfjord og vendte nesen «hjemover» igjen – i kveld ventet besøk av Synøve, Kim, Sondre og Andrine.

Hmmmmm – den toppen der er jo veldig fristende da, og det været 🤔

Ok, så ble det en tur på meg da. Jeg hoppet av ved Skreda rasteplass – mens Ranveig tok seg en kjøretur videre.

Offersøykammen er beskrevet som en enkel tur, og tar ca 1 time opp. Jeg vil kanskje kalle den for enkel/middels da det er ganske bratt oppstigning hele veien til toppen.

Vel, turen starter ved veiskuldra på E10. Det er mulig å parkere på nedsiden av hovedveien, og det går sti 👈🏼opp til E10, så følger man veien litt bortover, og får forhåpentligvis øye på hvor stien begynner mellom busker og trær – det er nemlig ingen merker her 😂

 

 

 

 

Det er ganske mye vegetasjon i begynnelsen, og stien er noe steinete, men tydelig hele veien

 

 

 

 

Allerede på 150 moh er man over skogen og man kan nyte utsikten. Turen fortsetter i åpent terreng videre opp.

 

 

Toppen nærmer seg 😂 håper jeg…..

Var kanskje ikke så lurt å spise en stor porsjon Bacalao til lunsj før tur 🥴

 

 

 

😱Etter ca 1,5 timer og mange pustepauser blir jeg premiert med dette 😍

Det er så sykt fint – den utsikten og det været. På toppen er det fantastisk utsikt i alle retningene og spesielt mot nord? der toppen stuper drøye 400 meter rett ned i havet. 👇🏼

Her ned mot Offersøystraumen, og Leknes👆🏼

 

Litt energipåfyll på toppen. Ferskt skolebrød fra Nusfjord bakeri 👍🏼 med utsikt til Hauklandsstranda 😍

 

 

Ble en varm dag på tur, men en fantastisk tur ble det.

Sola stekte hele tiden – ikke en sky.

Stornappstinden i bakgrunn 👈🏼

 

 

Tar det relativt rolig nedover – det er ganske bratt nemlig. Etter litt over totalt 3 timer kommer jeg til rasteplassen igjen, hvor Ranveig sitter og venter – så er det «hjem» til dusj og utpakking fra rommet mitt.

 

 

Biffmiddag på Skjærbrygga i Stamsund etter at de nye gjenstene har ankommet.

 

 

 

 

Etter middag, eller nærmere bestemt under middagen, (ikke alle som var ferdig enda) dro Synøve, Andrine, Ranveig og jeg til Eggum og fikk med oss solnedgangen 🌅 For en avslutning på en så fantastisk dag  😍     Og som ikke det var nok så traff vi jaggu på den her👇🏼 på veien tilbake til Stamsund 🤩 en komplett dag


29.juli

Siste hele dag i Lofoten for denne gang, ble det en ny tur til Hauklandsstranda. Denne gangen med Synøve, Kim, Sondre, Andrine, Johansen🐕 og Juster🐕.

Vi gikk «Kystveien mellom Haukeland og Uttakleiv»

Fra 1947 og frem til høsten 1998, da tunellen gjennom fjellet Mannen ble bygget, var dette bilveien til Uttakleiv. Grusveien sniker seg rundt fjellet Veggen, helt nede ved havet. Du er omgitt av flott Lofotnatur hele veien. Du kan enten gå frem og tilbake, lage en rundtur over fjellet på kjerreveien, eller fullføre rundturen på flatmark ved å gå gjennom tunellen. Vi gikk veien nesten til Uttakleiv før vi snudde og gikk samme vei tilbake.

«Den gamle Ferdavegen Uttakleiv – Haukland er delt i fire faser:

Fase 1: Før 7. oktober 1902, Hest og Kløv over fjellet Uttakleiv – Haukland.

Fase 2: 7. oktober 1902 – 1947. Hest og Kjerre over fjellet Uttakleiv – Haukland.

Fase 3: 1947 – 2. oktober 1998. Bilvei rundt fjellet Veggen til Haukland.

Fase 4: 2. oktober 1998 – Tunell gjennom fjellet Mannen.

  

 

Et lite naust ned ved vannet

 

 

Tåa -det lille «fjellet» utenfor Haukland.

En liten stopp ved Tåa. Ned å se hva fjæra har å by på 🦀🐟🐚

Oterhiet – Grillplassen

Plassen hvor oterjerna til Nils, Lofotens siste oterjeger var plassert. Mange firbeinte som koser seg her 😆🐑

 

 

Litt nysgjerrig på de ullkeldde der nede – hva er det de holder på med tro?

 

 

 

 

Så rundet vi «Veggen» og fikk utsyn til Uttakleiv, her snudde vi og ruslet tilbake til Hauklandsstranda

De tøffeste badet, mens vi andre nøt det fine været på stranda ☀️

Selvom det var 220 grader i lufta var det langt fra den temperaturen i vannet 😂

Så var det på tide og dra tilbake til Stamsund, stoppet og spiste burger på Borgtun. Rakk å slappe av ett par timer på rorbua før vi dro til Henningsvær

Klar for midnattsolsafari med Rib 😁 midnattsolen er riktignok over for i år, men solnedgang på havet er ikke feil det heller 🤗

Andrine og jeg er påkledd og klar for tur – ingen fare for å fryse med det første 😅

 

 

Litt streetart på vei ut fra Henningsvær – Pøbel sitt verk fra 2014

 

Magisk stemning på havet og jammen fikk vi se ørn også

                       

  

Så er turen over for denne gang, og vi setter kurs mot Henningsvær igjen. Tusen takk for gaven Synøve, Kim, Sondre og Andrine – det var en magisk opplevelse 🥰

 

 

En liten rusletur i Henningsvær etter at vi kom i land. Måtte jo opp å se på fotballbanen. Som riktignok er mest spesiell å se fra fugleperspektiv 😂 Google it – det er verdt det 🤣


30.juli

På tide å ta farvel med Lofoten for denne gang, mønstrer på MS Richard With og tar denne til Trondheim.

Synøve, Kim og Andrine vinker hadet fra båten 👋🏼

 

Til vi ses igjen Lofoten – du er enestående og fantastisk 🥰   

Annonser

Narvikfjellet baby 😍

                                             

Narvikfjellet gondolbane går fra Skistua 220 moh opp til Øvre Fjellheisstasjon 659 moh. Turen opp på fjellet tar ca 6 minutter fra Skistua 220 moh, og er en flott opplevelse i seg selv. Er du av den spreke typen, kan du ta beina fatt langs den velkjente Fjellveien. Veien er en godt opparbeidet grusvei som slynger seg oppover fjellet, med naturlige utsiktsposter underveis. Turen passer for både barn og voksne, og tar mellom 45 -75 minutter. Fjellveien er normalt snøfri fra midten av mai til november.

Fjellheisresturanten er selve hjertet i Narvikfjellet, og for mange er et restaurantbesøk hovedmotivasjonen for en tur i byfjellet. Fra restauranten har du panoramautsikt  over Ofotfjorden, den historiske malmhavnen, Narvik by og fjellmassivene som omfavner byen.

 

 

 

Videre fra Fjellheisstasjonen kan man gå oppover i fjellet. Jeg var ganske klar for en mini topptur, og trasket etter en is i vei oppover. Det virket ikke så bratt, men noen høydemeter er det jo opp til 1006 moh. Og jeg merket det godt i beina på vei nedover igjen 🤪

 Snart på toppen nå, bare litt ur igjen, så er jeg der 😅

 

 

En fornøyd svettis på toppen av Linken 1006 moh

 

 

 

 

Herfra har du panoramautsikt over regionen, og på fine dagen kan du se innover i Sverige og ut mot Lofoten.

 

Ta på gode sko og ha med vannflaske.

 

 

Dersom du er en av den spreke typen kan du fortsette turen til Tredjetoppen 1272 moh, som er en velkjent og enkel tur som ikke krever tekniske ferdigheter.Jeg valgte å snu på Linken da Ranveig ventet tolmodig på meg ved Fjellheisresturanten.

 

 

Nygårdsfjellet Vindmøllepark i det fjerne 😱

 

 

Etter ca 2 timer var jeg trygt nede igjen, og feiret med en vaffel og kaffe 🧇

 

 

 

Så er det på tide å ta gondolen ned igjen 🤗

Tilbake på Hærsletta kom regneværet – snakk om flaks (igjen), men det varte vel ca 30 minutter så kom sola igjen 🤩

Annonser

Narvik kaller 🤗

15/7 kjørte vi videre fra Fauske med retning mot Narvik

Kom oss avgårde fra campingen rundt kl 10 – og hadde da beregnet å komme til fergeleie så vi evt kunne rekke 13.10 ferga. Vi kom i god tid, ca 40 min før ferga skulle gå. Men det var allerede 4 fulle rader som ventet. Så vi belaget oss på å måtte vente til ferga som skulle gå i 14 tiden.

 

 

 

Ferga på vei inn til Bognes

 

 

 

Fergekø er noe mange har klaget på i sommer, men vi var godt forbredt med mat og lesestoff tilgjengelig 🤗

 

 

Men neida, ingen lengre ventetid på oss. Plutselig kommer en løpende og vinker oss ombord – litt flaks skal man ha, og det var nok noen caravan turister som følte seg litt forbigått ja 🤪 kjekt med «liten» bil 👍🏼

 

 

 

Norges nasjonalfjell – Stetinden til venstre i bildet 😍⛰

 

 

 

Litt vind i håret på overfarten 😆

 

 

 

Når vi kom til Narvik, stoppet vi i sentrum og besøkte «Narvik Krigsmuseum«

Utstillingene tar utgangspunkt i det tyske angrepet på Narvik og Norge i 1940 og de påfølgende fem årene med krig og okkupasjon. Utstillingene har også en del som tar for seg universielle spørsmål knyttet til krig, konflikt og menneskerettigheter. Det er utstilt en rekke historiske gjenstander fra andre verdenskrig. Museet tar i bruk design, bilder, film og teknikk for å gi en bedre opplevelse av utstillingen.

 

 

Kompasshus fra en tysk livbåt

 

 

 

 

 

Modell av «Eidsvoll»/»Norge«. De var 2 av 4 panserskip kjøpt inn før 1900. De var den norske marinens stoltheter under unionsoppløsningen i 1905. Da andre verdenskrig nådde Norge møtte de nå utdaterte skipene en topp moderne tysk invasjonsflåte.

Nazi-Tysklands riksvåpen, berget fra krigsskipet «Erich Giese»

Det er 13.april 1940, de tyske Junker Ju-52 transportflyene er fullastet med mat, ammunisjon, kanonen og andre nødvendigheter til generalmajor Eduard Dietles styreker i Narvik, etter at ingen forskyningsskip har nådd frem. Men pilotene får seg en overraskelse; Bardufoss flyplass er på allierte hender. Det islagte Hartvikvatnet i fjellene utenfor Narvik blir løsningen. I tåke og tett snøvær går 11 fly inn for landing.

Norske krigsfanger blir satt til å tråkke en provisorisk rullebane i snøen, men flyene er så skadet at bare ett greier å lette igjen. 10 av flyene synker gjennom isen i vårløsningen. Dette er haleroret til ett av dem.

En modell som viser hvor  og med hvilke skip/fly de ulike angrepene i Narvik skjedde.

 

G7-torpedo, lik de som senket «Eidsvol» og «Norge». Treffsikkerheten er dårlig, men man trenger kun en fulltreffer med dette kraftige våpenet

 

 

 

 

Colt mitraljøse – norsk soldater bar den 50 kilos tunge mitraljøsen gjennom tung snø og opp på høye fjelltopper. Et kraftig våpen som kunne skyte et teppe av kuler mot finenden som rykket frem i dalbunnen eller forskanset seg på nærliggende topper.

 

 

«Mutterkreuz» – Utvalgte norske kvinner fikk medalje for å ha fått «ariske» barn med tyske soldater. Åtte barn ga gull, seks sølv og fire bronsje. Bare kvinner av ren «arisk» slekt fikk bli med i «Lebensborn» – nazistense program for å fornye det tyske folk. Mødrene bodde på egne mødrehjem. Rundt 12000 krigsbarn kom til verden. Hadde mødrene samisk blod i årene, var ikke barna «ariske» nok til å få være med i programmet.

 

 

Verveplakat, skijegerbataljonen fra 1941. Omlag 5000 norske menn meldte seg frivillig til tysk krigstjeneste, og deltok i kampene i Sovjetunionen. Minst 860 såkalte frontkjempere døde. Mange satt i sovjetisk fangenskap etter krigen. De som overlevde ble straffet som landssvikere.

 

 

Etter besøket på krigsmuseet gikk turen vider over Hålogalandsbrua og til Hærsletta camping

Hærsletta Camping er en liten familiedrevet campingplass 18 kilometer nord for Narvik i krysset mellom E-6 og mellomriksveien til Sverige.
Campingplassen ligger i naturskjønne omgivelser med nydelig utsikt mot Ofotfjorden.

 

Alfheim – vår hytte de to neste dagene. Den eneste hytta på campingen med eget bad og kjøkken 👍🏼 litt «luksus» må vi jo unne oss på tur 🤪

 

 

                         

Ett soverom, eget kjøkken og bad – og jeg tok sovesofaen i stua 🤗

                                                           

Flottanes utsikt fra campingen – mot Hålogalandsbrua. Brua krysser Rombaken og er en del av E6. Med en lengde på 1 533 meter er dette Norges nest lengste hengebru, målt etter spenn. Hålogalandsbrua ble offisielt åpnet 9. desember 2018 av statsminister Erna Solberg. Den erstattet også strekningen Ornes–Rombaksbrua, som har lav standard og er utsatt for snøskred og steinsprang.

Annonser

Over Saltfjellet, og til Fauske

Vi skal langt mot nord på ferden i sommer.

Og denne etappen går over Saltfjellet og til Fauske. En ren kjøreetappe, med kun en rask stopp på Polarsirkelen.

Polarsirkelen skjærer seg gjennom Nordland og setter grensen for det arktiske riket med midnattssol og mørketid. Den nordlige Polarsirkelen, som krysser Helgeland, markerer grensen for Arktis, mens den sydlige markerer grensen for Antarktis.

                    

Polarsirkelen på Saltfjellet i Rana kommune finner du ved å følge E6 fra Mo i Rana ca 80 km. Like ved finner du Polarsirkelsenteret (650 moh) med utstillinger, suvenirbutikk og kafeteria. I kinosalen vises multivisjonsprogrammet «Welcome to the Arctic», med fantastiske bilder og musikk fra polarsirkelområdet. Senteret har også eget brevhus der alle postkort blir stemplet med polarsirkelstempel. Du kan også få deg ditt eget polarsirkelsertifikat.

I området rundt senteret finnes det russiske og jugoslaviske krigsminnesmerker fra andre verdenskrig. Polarsirkelsenteret ligger i et nasjonalparkområde og er omgitt av et flott turterreng.

Polarsirkelen er faktisk ikke statisk. Den beveger seg faktisk rundt 14 meter hvert år og er avhengig av jordens helling. Til de som kjører nordover langs E6 for å krysse polarsirkelen bør ha litt tilmodighet – du har faktisk ikke krysset polarsirkelen før du har passert over en kilometer etter polarsirkelsenteret på saltfjellet – Så vent litt med jubelen!

 

 

Den eneste reinen vi så, var denne 🤪

 

 

 

 

 

Barndomsminner – bamsesaft med cola smak 😍 måtte jo bare kjøpe det når jeg så den i butikken på Fauske

 

 

 

 

Fauske camping ligger rett ved E6, helt grei overnatting, utforsket ikke området nevneverdig så kan ikke uttale meg om det. Men virket ganske som en litt «kjedelig» camping 🤪

Her hadde vi og forhåndsbooket, men når vi kom fram var det ingen å se i resepsjonen. Jeg forsøkte å ringe nummeret som sto oppført på døren, men oppnådde ikke kontakt. Satt riktignok en gammel dame å sov i fellesarealet på innsiden, og når jeg spurte om hun viste om det var noen i resepsjonen våknet hun til og karret seg inn dit 😁 Så jeg fikk i det minste nøkkel til hytta, men måtte finne både den og sengetøy selv 🤣

Brønnøysund neste

14.juli tok av fra E6, og kjørte vestover mot Brønnøysund.

 

Ved fergeleie på Holm var det en liten kø, men vi kom nok i grevens tid, for vi kom med neste ferge uten problem – og da var køen vokst seg ganske lang bak oss 🤪

 

 

Fordelen med litt ventetid er at da er det tid for å ta bilder også 🤪

Etter drøye 6 timer parkerer vi på Torghatten camping, denne ligger ca 20 min å kjøre fra Brønnøysund sentrum. Her var det og fullbooket, og enda fullere ble det med telter utover kvelden 🤪 Godt vi var tidlig ute med reservasjonen 🤗

Flott hytte, med 2 soverom, kjøkkenkrok og bad. Takk for tipset Hege 👍🏼

 

Før middag ble det en liten rusletur på det naturflotte området 

 

Helt magisk vær i dag, så etter en times tid med avslapping gikk turen opp mot Torghatten 😍

Dvs hullet i Torghatten

 

 

 

Dette er en lett og flott tur man bare må unne seg!

Torghatten utenfor Brønnøysund er kjent for sitt karakteristiske hull, som går tvers gjennom fjellet. Det er mange sagn knyttet til hvordan hullet ble til, men geologer mener at hullet, som er 160 meter langt, 35 meter høyt, og 20 meter bredt, ble skapt i istiden. Is og vann gravde møysommelig i de løse bergartene, mens de hardere bergartene i fjellets topp stod imot.

Turen opp til inngangen til hullet er lettgått på tydelig og godt tilrettelagt sti.  Det er tilrettelagt med trapper gjennom hullet, men ferdsel her skjer på eget ansvar – ras kan forekomme.

 

Du kan gå gjennom det enorme hullet for å få en ekstra fin utsikt ut over øylandskapet på andre siden, mot sørvest.

På tide og snu og komme seg opp trappene og ned igjen på andre siden, hvor Ranveig venter.

Flott utsikt mot Brønnøysund👆🏼

 

 

Turen ned igjen gikk ganske raskt. Dersom man har tid og ønsker er det og mulig med en rundtur. Da følger man stien ned ura (på andre siden av hullet enn der man kommer opp), langs bjørkeskogen og går strandkanten tilbake til parkeringsplassen evt campingplassen.

Torghatten camping og strandresturant 13/7 kl 21.30

      

Sommerferie 2020

2020 har så langt vært et spesielt år for de fleste på grunn av Korona, eller Covid-19 om du vil. Først de siste dagene er det blitt åpnet for at nordmenn kan reise til utlandet i sommer, men Ranveig og jeg bestemte oss i mai 2019, at ferie 2020 skulle skje i eget land 😆

 

 

Litt bagasje må til på 3 ukers tur

Veien mot Nord

Nå er endelig Norgesferien 2020 i gang. 11.juli dro Ranveig og jeg fra Drammen, med retning Trondheim som første stopp på turen nordover. Dette ble en relativt lang kjøreetappe, 55 mil og ca 7 timer etter vi satt oss i bilen ankom vi Storsand Gård Camping.

 

 

Kom fram til Storsand gård camping ca 18.30 litt kø for innsjekk, men det gikk raskt alikevell.

 

 

 

Storsand gård camping ligger ca 17 km nord for Trondheim, nede ved Trondheimsfjorden i naturskjønne omgivelser. Her er det teltplasser, hytter, caravanplasser, badestrand, egne sanitærhus, lekeplass og butikk/kiosk.

Vi reserverte hytten👆🏼 i februar 2020, og i disse tider hvor mesteparten av norges befolkning skal på norgesferie er det nok greit at vi var tidlig ute🤣

 

Hytta hadde eget «kjøkken», dvs kokeplater og kjølskap ved inngangspartiet, og bad. Ellers var det køyeseng i stua, samt hems. Jeg valgte hemsen – litt kronglete å komme seg opp og ned, men det gikk nå greit det og 😝

 

 

    

 

En liten rusletur på campingen før det var tid for middag

      På campingen er det en underjordisk gang gjennom fjellet😱

     Og en koselig brygge 🤗

 

En tur i Trondheim by

Søndag 12.07

Denne dagen hadde vi planlagt en tur inn til sentrum, og i utgangspunktet en båttur med besøk på Munkholmen. Desverre så var ikke været helt på vår side, og noen båttur fristet ikke 🌧

Men vi hadde også planlagt besøk på Rockheim, og det passet veldig godt.

Tidstunellen er Rockheims hovedutstilling. Tidsreisen starter på 1950-tallet, da rocken kom til Norge, og fortsetter frem mot vår egen tid.

Thunderbird 😍

 

                                                       50-tallets jukebox og datidens pin-up hadde plass i garasjen.

I stua på 60-tallet fant man tv-kabinettet 😆

I utstillingen «Rockens verktøy» finnes over 150 gjenstander, både ikoniske og mindre kjente, som på hver sin måte har spilt en viktig rolle i norsk populærmusikks historie. Båndopptakeren a-ha skapte magi på i London på 80-tallet, sanganlegget Prepple tok med til sin første Wannskrækk-øving, den sønderslåtte oljetønna fra Kaizer Orchestra’s avskjedsturne, Fenderne til Trond Graff og Sverre Kjelsberg fra The Pussycats, Michael Krohns låtskrivergitar, mentometeret fra «10 i skuddet», for å nevne noen.

Også ghettoblaster`n og walkman har fått plass i «Rockens verktøy» – dette er ting jeg kjenner godt igjen. Husker jeg var veldig stolt av min røde walkman 😍

Black metal hadde fått sitt eget lille rom – her var scenen rigget, sofa og bord fullt av flasker og konsertplakater.

Urørt i Rockheim, Urørtskjermene er et samarbeid med NRK sitt Urørt-konsept. Her kan man høre unge band som ennå ikke har fått platekontrakt. Skjermene oppdateres mot Urørthjemmesidene til NRK.

Og her dukket sannelig en «kjent» hiphop-gruppe fra Drammen opp 🤗 DRM klikk

 

Rockheim temporær er en utstilling som skiftes ut en gang i året, fra juni 2020 til mai 2021 kan man oppleve «Cry Wolf» utstilling av fotografier som ble tatt av den amerikanske fotografen Just Loomis under konserten Rock in Rio 2, og A-ha´s turne i Sør-Amerika senere samme år.Loomis har i flere år jobbet tett på gruppa, og har tatt flere foto til A-ha´s albumcover. Han fotograferte ikke bare bandet på scenen, men også backstage, på hoteller, strender, utflukter til små steder.

Etter besøket på Rockheim satte vi kursen mot Bryggene og Gamle bybro

Byens kjøpmenn brukte bryggene som pakkhus og varelager. Bryggene – eller sjøbodene, som de også ble kalt – har gjennom historien vært utsatt for mange branner. De eldste bevarte bryggene i dag er å finne langs elva mellom Gamle bybro og Bakke bru, og de er stort sett fra 1700-tallet. Bryggene mot kanalen, eller sjøen, ble opprinnelig oppført ca. 1750, men disse strøk etter hvert med i branner, slik at de bryggene som står her i dag er fra 1800- og 1900-tallet. De fleste bryggene på Bakklandet, og mange av bryggene mot Kanalen, er nå tatt i bruk til boligformål, mens bryggene i Kjøpmannsgata fortsatt blir benyttet til næringsvirksomhet; butikker, kontorer, restauranter og så videre.

Bybroa går over Nidelva fra sørenden av Kjøpmannsgata til  Bakklandet. Gamle Bybro ble anlagt i 1681 i forbindelse med Cicignons byregulering og byggingen av Kristiansten festning. Plasseringen ble valgt av militærstrategiske hensyn og brua ble bekostet av kongen. Den sto ferdig i 1685. Den Gamle Bybro er i dag et av Trondheims karakteristiske kjennetegn, og den kalles også «Lykkens portal», etterOskar Hoddøs vals «Nidelven stille og vakker du er». Fra 2016 er Gamle Bybro permanent stengt for all motorisert ferdsel, og per dagsdato er den under restaurering 🤪

Videre gikk vi til Nidarosdomen

Nidarosdomen, egentlig Nidaros domkirke, er Norges mest sentrale kirke, fordi den er Olav den helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. Kirken har en lang og spennende bygningshistorie fra den ble påbegynt og helt opp til våre dager. Den har bygningsdeler som er mellom 850 og 30 år gamle. Den er blitt utsatt for en rekke store branner og restaureringer. Det største arbeidet må være gjenoppbyggingen av skipet, som hadde stått som en takløs ruin i nesten fire hundre år etter brannen i 1531.

For 100 år siden ble det første samiske landsmøtet avholdt i Metodistkirken i Trondheim. Dette markerer på mange måter starten på kampen for samiske rettigheter, som blandt annet førte til opprettelsen av Sametinget i 1989. I forbindelse med 100-års jubileet ble dette alteret laget av den sør-samiske kunstneren Folke Fjällström, og innviet i Nidarosdomen 6.februar 2017. Alteret og utsmykningen er laget i bjørk som er oljet og bearbeidet etter samiske tretradisjoner.

 

 

 

 

Dette kapellet viet minne om de kvinner og menn som ofret sitt liv for fedrelandet 1940-1945

 

 

To av de MANGE flotte glassmaleriene som er i Nidarosdomen.

Ett lite besøk ved Erkebispegården ble det og tid til.

Erkebispegården har vært hjemmet til erkebiskoper, lensherrer og er blitt brukt som lager. I dag blir den eldste delen, Nordfløya med sin massive steintrapp, brukt som representasjonslokale ved viktige mottakelser og middager. I Lavetthuset finner du Riksregalieutstillingen og Forsvarsmuseet Rustkammeret. I den sørlige fløya, finner du Museet Erkebispegården.

I 1983 brant to store trebygninger i Erkebispegården ned til grunnen. Museet Erkebispegården er reist på branntomten, hvor arkeologiske utgravninger foregikk over flere sesonger på 1980-tallet. I museet er noen av de fineste og best bevarte gjenstandene fra utgravningene utstilt.

 

 

Grindverksåpning fra korskillet, fra slutten av 1200-tallet

 

 

 

 

Utgravninger og kopi av myntverkstedet. Det utgravde myntverkstedet er unikt. Derfor ble det bygget inn i museet og bevart akkurat slik som arkeologene fant det i 1991-92. Forid ingenting skulle røres, har det ikke vært mulig med en tradisjonell konservering av treverket og teglflisene. Derfor blir hele verket konstant holdt fuktig. Som bevaringsprosjekt er dette ett pionerarbeid, og tilstnaden blir løpende kontrollert.

Stiftsgården, Nordens største trepale med tilhørende prydhave i Midtbyen i Trondheim. Paléet ble oppført i 1774-78 som privatbolig av geheimerådinne Cecilie Christine von Schøller i en stilart i overgangen mellom rokokko og klassisisme. Fasaden er preget av en enkel og stram nyklassisisme, mens rokokkoen kommer til uttrykk i detaljene. Bygningen består av en hovedfløy på 58 meter med to sidefløyer som er oppført i laftet tømmer og kledd med vekselpanel. Interiøret er hovedsakelig fra kroningene på 1800-tallet og i 1906. Byggesummen utgjorde 7 400 riksdaler, noe som i 2010 tilsvarte ca. 78 millioner kroner. I 1800 ble paléet solgt til staten og stiftsamtmannen og stiftsoverretten flyttet så inn.

Stiftsgården har vært sentrum ved en rekke kongelige begivenheter, blant dem fire kroninger, to kongevelsignelser og ett prinsessebryllup fra 1818 til 2002. Stiftsgården fungerer i dag som den offisielle kongeresidensen i byen, og Kongen har disposisjonsrett. Den er forvaltet av Statsbygg Midt-Norge. Når bygningen ikke benyttes av kongehuset, er selskapsværelsene åpne for publikum.

Trondheims gater er kledd for regnevær 🤪 en grå, men fin dag i by´n er over👍🏼

Goliaten❤️ – fra «andre» siden😂.

29.-30. mai

Pinsen står for tur og jeg har langfri – og et stort ønske om en skogstur med overnatting. Brit Petrin sier selvfølgelig ja til å bli med 👍🏻

Mitt favoritt sted i Finnemarka er Goliaten, så dit går turen denne gangen og. DNT har igjen åpnet de fleste hyttene for overnatting, og vi booker Goliaten fra fredag til lørdag🤗

Jeg har lyst å gå en annen vei enn den vi alltid går, fra Landfaltjern. Så denne gangen går vi fra Bjørkedokk. En noe lengre tur, men utrolig fin med masse utsikt😍.

 

Ca 10.30 er vi klare for avgang. Turen starter på grusvei fra Bjørkedokk, og tar oss noen høydemeter opp i retning Solbergvarden. Sola står høyt på himmelen og det er VARMT ☀️

Årets hittils varmeste dag, og vi legger ut på tur med oppakking, og lite vann – dvs jeg som alltid bærer med meg litervis med vann på korte turer, har i dag kun med meg en flaske. Brit Petrin blir min redning da flaska blir tom på Solbergvarden 😅

 

                                              

Ved første stikryss, tar vi en avstikker ut til Solbergvarden

 

 

 

En liten «bukk» ligger og holder vakt ved stien opp til Solbergvarden 🐐

 

 

Fantastisk utsikt mot Drammen👆🏼og eikerbygdene og Norefjell 👇🏼

Tar en liten pust på Solbergvarden (531 moh) nyter utsikten og får sjekket inn på Ti på topp app`n før vi går samme vei tilbake til stikrysset, og følger blåmerket sti og Topp7turen`s rute videre.

 

 

 

 

Opp til toppen av Lokkeråsen (607 moh) går man over flotte svaberg

 

 

Så er vi på toppen, med mer fin utsikt, selv om jeg må nok innrømme at jeg syntes utsikten på Solbergvarden og Knabben er mye finere, til tross for at disse toppene er noe lavere.

 

 

 

 

Utsikt til Tverråsen i det fjerne…..👆🏼

 

Neste punkt var Hogskollen (597 moh), her er det i grunn hverken utsikt eller noe annet enn en varde, så da var det bare å traske videre.

 

På vei ned fra Hoggskollen går man forbi to små vann/tjern. Her «gikk vi oss bort» fra den blåmerka stien, da vi gikk på «feil» side (høyre) av det ene vannet. Den merkede stien går forbi mellom vannene, men møtte på den igjen i andre enden 🤪

Mellomdammen/Nerdammen

Historie/fakta:

Mellomdammen er en inntaksdam i Solbergvassdraget i Nedre Eiker. Vannet ble oppdemmet før 1776. Mellomdammen og Kulpen var i 1766 to adskilte vann, men ved en seinere oppdemming ble disse to vannene til ett vann. Navnet Mellomdammen kommer av at vannet lå mellom Nerdammen og Kulpen. Ved oppdemmingen av Mellomdammen ble Kulpen en del av Mellomdammen.

Da vi gikk Topp7turen for nøyaktig 5 år siden, var det bare noen små vannpytter her. Mens nå – WOW 🤩 I dag var det og kanoer, telt og hengekøyer rundt omkring. Mye folk som er ute for å nyte det fine pinseværet.

Stikryss igjen, og nå skilt mot Goliaten ❤️

 

 

De første myrpartiene etter Nerdammen kom vi lett tørrskodd over, mellom Marivann og Tverråstjernet var det værre 🤣 kom ikke tørrskodd til Goliaten for å si det sånn 🤪

 

 

Sør-enden av Vrangen👆🏼

Så etter ca 12 km i varmt vær var vi endelig ved Goliaten ❤️

Goliaten ligger litt inn i Finnemarka, men kan nås til fots fra Drammen eller du kan kjøre til Landfalltjern (5 km) eller Eiksetra (4 km), eller som oss gå fra Drammen vest siden (tidligere Nedre Eiker). Med alle sine innfallsporter, er den lett tilgjengelig.

Grunnen hvor hytta ligger ble opprinnelig bygslet i 1897. Den første hytta brant ned etter ett år, og den nåværende hytta ble bygget i 1899. De Otte kjøpte hytta i 1926, og bygde på i 1932. Hytta ble altså gjenoppbygget i en tid da nasjonalismen blomstret, og man ser tydelig spor av dragestilen som var svært populær på den tiden. Under siste krig var hytta base for noen av «gutta på skauen», og det ble gjemt våpen i Tverråsen. Hytta ble gitt som gave til Drammen kommune 31. oktober 1978. Da gikk leiekontrakten ut, etter nøyaktig 50 år.

Hytta eies av DNT Drammen, og man må være medlem for å leie den – og ha hyttenøkkel (fåes mot et «depositum» på 100 kr).

I første etasje er det kjøkken med vedovn og gassbluss for matlaging. Stua har vedovn og peis, et stort spisebord og en salong. Det er også et lite soverom med 3 sengeplasser og hundebur i 1.etasje.
På hemsen er det 5 sengeplasser. Goliaten er utstyrt med det du trenger for matlaging og opphold: kjøkkenutstyr, dekketøy,dyner og puter.

Hytta har solcellestrøm (12V), med lys i alle rom.

 

 

Og denne gangen fikk vi strømmen til å funke også, vært her 3 ganger før uten strøm, sist gang ble middagen laget i lys fra hodelykt 😂

 

 

 

Per mai 2020, kan man kun leie hele hytta grunnet Koronautbruddet, dette koster 1100 kr per natt.

Bare å sette seg ned i sola, og nyte en velfortjent kald øl 🍺

 

Det var deilig stroganoff gryte på menyen, og den ble selvfølgelig spist ute i det fine været. Selom vi begge hadde fått litt mye sol, og begynte og bli litt kalde. Så etter middag, måtte vi inn i hytta. Og da ble det en runde med Phase10 – kortspill som er obligatorisk på Brit Petrin og mine overnattingsturer 🤗

 

 

Ble en ganske fin solnedgang denne kvelden også

 

På lørdag ble det frokost med egg og bacon som seg hør og bør – fikk sjekket at røykvarslerene funker 👍🏻  før pakking og utvask. Ny «prosedyre» gulvene, benker og utedoen skal vaskes med klor – denna Koronaen asså😏

 

 

 

 

 

Så var det på med sekken, og takk for denne gang Goliaten

 

 

 

 

Første del av turen gikk vi samme vei som vi kom i går, og denne gangen kom vi forholdsvis tørrskodd over myrpartiene 🤗

 

 

 

Solbergsetra i vest-enden av Melomdammen.

Seterbruket kan gå tilbake til den første bosetningstiden. Her i
distriktet betyr det 1500 år tilbake, eller mer. Men dette er ikke sikkert påvist. En oppgave fra midten av 1800-tallet viser 15 setre i Nedre Eiker på den tiden. De første offisielle seterlistene er fra 1907. Disse listene inneholder også kutall. Listen viser at det da var det bare 1 seter igjen i Nedre Eiker, sannsynligvis Solbergsetra, og den hadde hele 20 melkekyr. Solbergsetra ble driftet til 1925. Den orginale Solbergsetra brant ned til grunnen 6. november 1928. Brannen oppsto i låvebygningen, og spredte seg raskt til hovedbygningen. Setra hadde inntil da bestått av primbu, hovedbygning og låve.
Stedet ble gjenoppbygd, og har siden vært benyttet som fritidsbolig.

 

Fra Mellomdammen tok vi veien videre nedover på grusveien i dag, helt ned til Lampetjern, det ble noen kilometer på grusvei, og strålende solskinn 😅 Ikke mye skygge å ta pauser i.

 

 

 

Lampetjern, med andemor og 10 unger 😍

 

Vi gikk fra Lampetjern og over Hestholfjellet videre, for å få sjekket inn på enda en Ti på topp tur.

Etter en liten stund forsvant riktignok den merkede stien for oss, og det ble litt trasking i bushen – før vi igjen kom inn på god sti helt ned til grusveien forbi Inntaksdammen👇🏼

 

Nå er det ikke mange metrene igjen til vi er framme ved parkeringen på Bjørkedokk – og shadowssisters takker for turen

 

Til vi høres igjen på neste eventyr – ha en fin kveld

Koronahverdagen, Ti på topp 🚶🏽‍♀️

I denne litt rare tiden som har vært siden 12. mars, og Koronaen virkelig satte sitt preg på Norge, har jeg hatt endel fine turer.

Siden jeg jobber på Drammen sykehus, har noen planer blitt lagt på is. Og med utenlandsreise forbud, og oppfordring til å holde seg hjemme og ikke minst være klar for jobb til enhver tid, er det blitt nærturer. Vi som jobber på sykehuset har muligheten til å melde oss på «Ti på topp«.

Jeg har vært med på Ti på topp tidligere også, men har vel ikke gått mer enn max 4 av de oppgitte turene tror jeg – ikke veldig dedikert med andre ord. Men nå som Koronaen er hverdagen, så tenkt jeg og prøve meg igjen da. Så skjærtorsdag la jeg ut på første tur.

9.april 2020 – Skjærtorsdag, ble ingen fjellpåske i år nei😝

Første tur som ble valgt var «Hellashytta om Risdalstårnet»

Jeg valgte riktignok en litt annen vei enn det turbeskrivelsen fra Ti på topp sier.

 

 

Startet turen fra Drafnhuset, og fulgte grusveien opp til Blektjern. Fortsatt en liten stund til det er klart for bading her 👉🏼

 

 

Videre opp til Kølabånn, men istedefor å går i retning Risdalstårnet og Hellashytta, tok jeg turen mot Haukåsutsikten.

 

Haukåsutsikten 348 moh

 

 

Ikke noe å si på dagens utsikt 👇🏼

Herfra gikk jeg samme vei tilbake til Kølabånn, og så videre til Risdalstårnet.

Risdalstårnet ble først bygget i 1953, men nåværende tårn ble bygget i 2008 etter initiativ fra Risdalsåsens venner. På toppen er det en fantastisk og unik 360 graders utsikt. På toppen av tårnet er det satt opp fire sikt-skiver som forteller om hvilke fjell og åser som kan sees. Retningen til Mekka og andre religiøse hovedsteder er også tegnet inn.

 

Det var veldig mange ute og gikk i det flotte været, noe som resulterte i kø for å komme opp i selve tårnet. Og siden jeg har vært her flere ganger tidligere, fant jeg meg heller en plass i solen og koste meg med lunsjen min 😊

 

Rester fra gårsdagens indiske gryte gjøre seg godt på tur i skogen

 

    Turbeskrivelsen fra Ti på topp går videre til Hellashytta, men siden det var endel snø på grusveien, valgt jeg og gå samme vei tilbake som jeg kom.  

Vel nede ved Drafnhuset igjen, ikke noe å si på utsikten herfra heller 😍

Les videre

Trekanten i Langsua 🤗

Søndag 11.08 kjørte jeg fra Gålå til Liomseter i Gausdal Vestfjell.

Liomseter er en betjent DNT hytte. Den har totalt 40 senger, med 2-, 3-, 4-sengs rom. Rommene ligger hovedsaklig i andre etasje på hovedbygget. Det er aggregatstrøm (07-23) på hytta. Dusj og vask finnes i kjelleren i hovedbygget, utedo i nabobygningen.

 

 

Rommet mitt for natten 🤗 Jeg hadde ikke forhåndsbestilt, men med hele 2 andre overnattingsgjester var det godt med plass.

 

 

 

Før ferien i år hadde jeg planlagt en hytte til hytte tur i Langsua nasjonalpark. Var lenge usikker på om jeg ville gjennomføre, og bestemte meg ikke før søndagskveld når jeg lå i senga på Liomseter turisthytte. Dette skulle bli min aller første hytte til hytte tur alene 😱

Liomseter – Storkvelvbu

  

Etter en deilig frokost mandag 12.08, så var jeg riktignok veldig klar for tur – og jeg tenkte at MANGE har gjort dette før meg, så jeg skal da saktens klare dette jeg og. Så i overskyet, men gløtt av sol la jeg i vei.

Turen fra Liomseter begynner på vei, før det etter noen 100-meter går over i sti og de røde T`ene kommer til syne🤗

Når man krysser Liumseterbekken kommer man inn i Langsua nasjonalpark, parken ble opprettet den 11.mars, 2011 for å «ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep.» og den dekker et område på 537,1 km².

 

 

 

Jeg går mot Storkvelvbu, via Vakkerlifjellet

 

 

 

 

Her går man en drøy time i bjørkeskog….

….men så, når man kommer ut av skogen så åpenbarer en fantastisk utsikt seg – og det er fjell og daler så langt øye kan se.

Fra Liomseter til Storkvelvbu er det lett stigning store deler av turen, men lettgått terreng og ingen utfordringer underveis.

Tilrettelagt med «stige» for å komme over sauegjerde 🤗

Lettskyet og solgløtt, er gått over i gråvær, og regnskur – men hva gjør vel det

Litt av ett skue – overskyet vær, og regnet faller ned i nærheten av Storkvelvbu. Det var noen veldig mørke syer som truet, og jeg hørte torden i det fjerne – bare å komme seg videre, før uværet fant meg 😱

Etter ca 16 km, og drøye 5 timers gange ligger Storkvelvbu der

Bare å forsere bekken igjen nå, så er jeg framme

Og det var veldig passende å komme fram, for 10 minutter etterpå var regnværet et faktum.

 

 

Real turmat; Pulled pork med ris og øl til middag smakt veldig godt.

Mens jeg satt og spiste kom hyttevakten Anne, innom og hilste på. Og litt etterpå kom det to andre fotturister som skulle overnatte.

 

 

Tirsdag var planen i utgangspunktet å gå videre, men på grunn av VELDIG gråvær og regn unte jeg meg en «hviledag». Det begynte å regne mandag kveld og det regnet fortsatt når jeg la meg tirsdag kveld, så det var nok et klokt valg.

De to andre turistene Sebastian (tysk) og Katarina (dansk), valgte å gå videre.

Tirsdagen gikk med til å legge kabal, lese gamle «Fjell og Vidde» og deler av boken «Fredrik Arentz – en ekte pioner», ganske interessant lesning om hans vandring sent på 1890-tallet.

Og mens jeg satt der og koste meg så kom det jammen meg folk, men sannelig var det ikke Sebastian og Katarina???? 🤔 Joda, de hadde hatt ett uhell da de skulle vasse over en bekk. De hadde mistet fjellstøvlene til Katarina, og det var såpass stritt vann at de forsvant av gårde. Dermed kom hun tilbake i sandaler 😱 Det var vått, kaldt og glatt og gå – så da konkluderte jeg iallfall med at valget jeg hadde tatt var det riktige.

Jeg tilbød Katarina å få Salomon fjellskoene mine, men hun fikk låne ett par joggesko av Anne.

Middag fra proviantlageret i dag, Pasta di Parma 🤩

 

På onsdag våknet jeg til overskyet med glimt av sol, og da var det bare å spise frokost, pakke og legge i vei videre mot Haldorbu.

Storkvelvbu – Haldorbu

Begynte i genser og solbriller, veldig klar for turen videre i dette flotte landskapet.

Men det tok ikke lang tid før solbriller ble byttet ut med regnjakke og regntrekk. Begynte med litt yr, men det gikk rakst over i regn. Og det ble da ett par tre skurer.

Bak skyene er himmelen alltid blå sies det, selv om den blå himmelen virket ganske langt unna i dag….👆🏼

Deler av fjellet «Nordre Langsua» 👆🏼

En liten åpen steinbu som tilhører Gausdal fjellstyre, som ligger oppunder «Hyllefjellet»

 

 

 

Så kom det jaggu ei regnskur igjen 🤣

 

 

 

«Langsubua»👆🏼 tilhører også Gausdal fjellstyre, men det er en åpen bu, som kan brukes av alle. Denne ligger også inn under foten av Hyllefjell, 1220 m.o.h.

Ei koselig bu, 1 rom med 4 senger, her har du utsikt til «verdens ende» 😍

Møtte igjen Anne her, som var ute på dagstur. Hun skulle vente på venninnen her, så da tok jeg en liten rast og skrevet litt. Og mens vi var her, ble det opphold og sola tittet fram igjen 😊

Kom over ett par av «fjellets gull» på veien videre

Etter ca 12 km kommer jeg fram til Haldorbu, hytta ligger i bjørkeskogbeltet opp mot tregrensa. Her er det 5 sengeplasser i hovedhytta og 10 plasser i sikringshytta.

Når jeg kom hit var det to unge menn der, men de var bare innom for å spise niste på vei til Storeskag – så ingen fare jeg skulle få hytta for meg selv 😱

Men plutselig dukker det to dansker opp, og de skal også overnatte, men de går ned til sikringshytta og innlosjerer seg der.

Men heldig som jeg er blir jeg invitert på middag hos de, Georg og Jens, som de heter. Klokken 19.00 skulle jeg få 3-retters middag fra proviantlageret på Haldorbu 🤪

 

Nå var det blitt flottanes vær, og jeg satte meg i solveggen på hytta og koste meg med kryssord og en øl 👍🏼

 

 

 

Så klokken 19 ble jeg servert rett i koppen tomatsuppe, kokt på risvann med havreknekkebrød, «Annes fjellgryte» – ris, hermetiske erter og gulrøtter og stabburet laks, krydret med pepper. Og til dessert ble det kinesiske fersker med hakket mûslibar og sjokolade (som jeg hadde med til vertene 😂). Helt fantastisk. Satt og skravlet og koste oss til klokka ble nesten 22.

  

Så var det på tide og si godt natt, og ta kvelden.

Haldorbu

Haldorbu – Liomseter

Våkner til lettskyet og sol 🌤 endelig, kan jeg kanskje få en dag uten regn.

Turen i dag går i grensa mellom trær og snaufjell

 

Litt over halvveis på dagens etappe tar jeg rast ved Fossbekkbua👆🏼

Fossbekkbrua, enda godt det var en bru over her, ellers hadde det blitt vått og kaldt. Etter de siste dagene med regn, har det vært ganske vått på snaufjellet.

Hva skal man si…..AWSOME 😍😍😍😍

Så etter en drøy mil kan jeg skimte Liomseter, og turens endepunkt i det fjerne, i underkant av 5 km igjen, så er trekanten i Langsua gjennomført. 42 km i fantastisk og lettgått terreng, ingen stor bragd kanskje, men jeg har gjort det HELT ALENE 🤩

 

 

Vel framme på Liomseter, var det klart for en etterlengtet dusj….og en KALD øl 😍 Dæven den smakte godt

 

 

 

 

18.30 var det middag, potetsuppe til forrett, kalkun med søtpotetpure, honningglaserte rotgrønnsaker og fløtesaus til hovedrett og til dessert var det vaffel med hjemmelaget vaniljeis – det smakte helt fantastisk 🤗

Dagen ble avsluttet med en vakker solnedgang

 

En helt fantastisk tur er ved veis ende, men en ting er iallfall sikkert – og det er at jeg skal tilbake til Langsua nasjonalpark ❤️

Skogshorn 1728 moh⛰

                 Har lenge hatt lyst til å gå Skogshorn, som ligger i Hemsedal, og endelig fikk jeg muligheten. Reiste opp på hytta til Erik og Synnøve på Golsfjellet, og var der noen dager – og da ligger jo Skogshorn «rett borti veien» 🤗

 

 

Tja, ser jo ikke uoverkommelig ut dette….eller….🤪

Stor parkering på høyre side av veien, med VIPPS betaling👍🏼

Skogshorn stigen – i 2016 ble Skogshornprosjektet satt i gang, på bakgrunn av at stien med årene har blitt veldig slitt grunnet mye besøk. Og grunnet stor snøsmelting og nedbør har vannet lagd dypere grøft og dårlig sti.

Med et budsjett på nærmere 2 millioner, skaffet man stein som ble flydd opp langs stien og det ble ansatte fire kunnskapsrike sherpaer fra Nepal.

Sherpaene har holdt på de to siste somrene, og planen er at prosjektet skal ferdigstilles i sommer, men det er fortsatt endel arbeid som gjenstår når jeg tok turen i juni 2019.

Like før selve oppstigningen starter passeren man forbi en elv, og her anbefaler jeg og fylle vannflaskene, for videre oppover er det dårlig med vann 😜 Jeg fylte på vei ned igjen jeg da….

På oversiden av elva og der hvor oppstigningen starter er det tilrettelagt for en rast 👍🏼 bord og benker i stein. Godt og ta en liten hvil her før man virkelig starter på strevet.

Så bærer det oppover, oppover og oppover, helt til topps på 1728 moh. Ca 833 m stigning og ca 9 km tur/retur.

Her holder sherpaene på og jobber i solsteika, fantastisk flott arbeid de gjør, og litt spennende  og faktisk se de i arbeid.

Mot toppen er det ganske bratt, og som å gå i en steinrøys.

Turen er absolutt verdt «strevet», for utsikten på toppen er helt awsome – her mot Jotunheimens tinder ⛰

Denne skinnende himmelskapningen har fulgt meg i HELE dag, og vel nede ved bilen igjen er det fortsatt 22 grader👇🏼.

 

En helt fantastisk flott dag på fjelltur, dog veldig varmt. Så godt som vindstille var det og denne dagen.

 

 

Tilbake på hytta ble det en velfortjent dusj, og etterhvert middag. Og jammen var det ikke en flott solnedgang på kvelden også 😍

Jotunheimens tinder i det fjerne i solnedgangen