Sommerferie 2020

2020 har så langt vært et spesielt år for de fleste på grunn av Korona, eller Covid-19 om du vil. Først de siste dagene er det blitt åpnet for at nordmenn kan reise til utlandet i sommer, men Ranveig og jeg bestemte oss i mai 2019, at ferie 2020 skulle skje i eget land 😆

 

 

Litt bagasje må til på 3 ukers tur

Veien mot Nord

Nå er endelig Norgesferien 2020 i gang. 11.juli dro Ranveig og jeg fra Drammen, med retning Trondheim som første stopp på turen nordover. Dette ble en relativt lang kjøreetappe, 55 mil og ca 7 timer etter vi satt oss i bilen ankom vi Storsand Gård Camping.

 

 

Kom fram til Storsand gård camping ca 18.30 litt kø for innsjekk, men det gikk raskt alikevell.

 

 

 

Storsand gård camping ligger ca 17 km nord for Trondheim, nede ved Trondheimsfjorden i naturskjønne omgivelser. Her er det teltplasser, hytter, caravanplasser, badestrand, egne sanitærhus, lekeplass og butikk/kiosk.

Vi reserverte hytten👆🏼 i februar 2020, og i disse tider hvor mesteparten av norges befolkning skal på norgesferie er det nok greit at vi var tidlig ute🤣

 

Hytta hadde eget «kjøkken», dvs kokeplater og kjølskap ved inngangspartiet, og bad. Ellers var det køyeseng i stua, samt hems. Jeg valgte hemsen – litt kronglete å komme seg opp og ned, men det gikk nå greit det og 😝

 

 

    

 

En liten rusletur på campingen før det var tid for middag

      På campingen er det en underjordisk gang gjennom fjellet😱

     Og en koselig brygge 🤗

 

En tur i Trondheim by

Søndag 12.07

Denne dagen hadde vi planlagt en tur inn til sentrum, og i utgangspunktet en båttur med besøk på Munkholmen. Desverre så var ikke været helt på vår side, og noen båttur fristet ikke 🌧

Men vi hadde også planlagt besøk på Rockheim, og det passet veldig godt.

Tidstunellen er Rockheims hovedutstilling. Tidsreisen starter på 1950-tallet, da rocken kom til Norge, og fortsetter frem mot vår egen tid.

Thunderbird 😍

 

                                                       50-tallets jukebox og datidens pin-up hadde plass i garasjen.

I stua på 60-tallet fant man tv-kabinettet 😆

I utstillingen «Rockens verktøy» finnes over 150 gjenstander, både ikoniske og mindre kjente, som på hver sin måte har spilt en viktig rolle i norsk populærmusikks historie. Båndopptakeren a-ha skapte magi på i London på 80-tallet, sanganlegget Prepple tok med til sin første Wannskrækk-øving, den sønderslåtte oljetønna fra Kaizer Orchestra’s avskjedsturne, Fenderne til Trond Graff og Sverre Kjelsberg fra The Pussycats, Michael Krohns låtskrivergitar, mentometeret fra «10 i skuddet», for å nevne noen.

Også ghettoblaster`n og walkman har fått plass i «Rockens verktøy» – dette er ting jeg kjenner godt igjen. Husker jeg var veldig stolt av min røde walkman 😍

Black metal hadde fått sitt eget lille rom – her var scenen rigget, sofa og bord fullt av flasker og konsertplakater.

Urørt i Rockheim, Urørtskjermene er et samarbeid med NRK sitt Urørt-konsept. Her kan man høre unge band som ennå ikke har fått platekontrakt. Skjermene oppdateres mot Urørthjemmesidene til NRK.

Og her dukket sannelig en «kjent» hiphop-gruppe fra Drammen opp 🤗 DRM klikk

 

Rockheim temporær er en utstilling som skiftes ut en gang i året, fra juni 2020 til mai 2021 kan man oppleve «Cry Wolf» utstilling av fotografier som ble tatt av den amerikanske fotografen Just Loomis under konserten Rock in Rio 2, og A-ha´s turne i Sør-Amerika senere samme år.Loomis har i flere år jobbet tett på gruppa, og har tatt flere foto til A-ha´s albumcover. Han fotograferte ikke bare bandet på scenen, men også backstage, på hoteller, strender, utflukter til små steder.

Etter besøket på Rockheim satte vi kursen mot Bryggene og Gamle bybro

Byens kjøpmenn brukte bryggene som pakkhus og varelager. Bryggene – eller sjøbodene, som de også ble kalt – har gjennom historien vært utsatt for mange branner. De eldste bevarte bryggene i dag er å finne langs elva mellom Gamle bybro og Bakke bru, og de er stort sett fra 1700-tallet. Bryggene mot kanalen, eller sjøen, ble opprinnelig oppført ca. 1750, men disse strøk etter hvert med i branner, slik at de bryggene som står her i dag er fra 1800- og 1900-tallet. De fleste bryggene på Bakklandet, og mange av bryggene mot Kanalen, er nå tatt i bruk til boligformål, mens bryggene i Kjøpmannsgata fortsatt blir benyttet til næringsvirksomhet; butikker, kontorer, restauranter og så videre.

Bybroa går over Nidelva fra sørenden av Kjøpmannsgata til  Bakklandet. Gamle Bybro ble anlagt i 1681 i forbindelse med Cicignons byregulering og byggingen av Kristiansten festning. Plasseringen ble valgt av militærstrategiske hensyn og brua ble bekostet av kongen. Den sto ferdig i 1685. Den Gamle Bybro er i dag et av Trondheims karakteristiske kjennetegn, og den kalles også «Lykkens portal», etterOskar Hoddøs vals «Nidelven stille og vakker du er». Fra 2016 er Gamle Bybro permanent stengt for all motorisert ferdsel, og per dagsdato er den under restaurering 🤪

Videre gikk vi til Nidarosdomen

Nidarosdomen, egentlig Nidaros domkirke, er Norges mest sentrale kirke, fordi den er Olav den helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. Kirken har en lang og spennende bygningshistorie fra den ble påbegynt og helt opp til våre dager. Den har bygningsdeler som er mellom 850 og 30 år gamle. Den er blitt utsatt for en rekke store branner og restaureringer. Det største arbeidet må være gjenoppbyggingen av skipet, som hadde stått som en takløs ruin i nesten fire hundre år etter brannen i 1531.

For 100 år siden ble det første samiske landsmøtet avholdt i Metodistkirken i Trondheim. Dette markerer på mange måter starten på kampen for samiske rettigheter, som blandt annet førte til opprettelsen av Sametinget i 1989. I forbindelse med 100-års jubileet ble dette alteret laget av den sør-samiske kunstneren Folke Fjällström, og innviet i Nidarosdomen 6.februar 2017. Alteret og utsmykningen er laget i bjørk som er oljet og bearbeidet etter samiske tretradisjoner.

 

 

 

 

Dette kapellet viet minne om de kvinner og menn som ofret sitt liv for fedrelandet 1940-1945

 

 

To av de MANGE flotte glassmaleriene som er i Nidarosdomen.

Ett lite besøk ved Erkebispegården ble det og tid til.

Erkebispegården har vært hjemmet til erkebiskoper, lensherrer og er blitt brukt som lager. I dag blir den eldste delen, Nordfløya med sin massive steintrapp, brukt som representasjonslokale ved viktige mottakelser og middager. I Lavetthuset finner du Riksregalieutstillingen og Forsvarsmuseet Rustkammeret. I den sørlige fløya, finner du Museet Erkebispegården.

I 1983 brant to store trebygninger i Erkebispegården ned til grunnen. Museet Erkebispegården er reist på branntomten, hvor arkeologiske utgravninger foregikk over flere sesonger på 1980-tallet. I museet er noen av de fineste og best bevarte gjenstandene fra utgravningene utstilt.

 

 

Grindverksåpning fra korskillet, fra slutten av 1200-tallet

 

 

 

 

Utgravninger og kopi av myntverkstedet. Det utgravde myntverkstedet er unikt. Derfor ble det bygget inn i museet og bevart akkurat slik som arkeologene fant det i 1991-92. Forid ingenting skulle røres, har det ikke vært mulig med en tradisjonell konservering av treverket og teglflisene. Derfor blir hele verket konstant holdt fuktig. Som bevaringsprosjekt er dette ett pionerarbeid, og tilstnaden blir løpende kontrollert.

Stiftsgården, Nordens største trepale med tilhørende prydhave i Midtbyen i Trondheim. Paléet ble oppført i 1774-78 som privatbolig av geheimerådinne Cecilie Christine von Schøller i en stilart i overgangen mellom rokokko og klassisisme. Fasaden er preget av en enkel og stram nyklassisisme, mens rokokkoen kommer til uttrykk i detaljene. Bygningen består av en hovedfløy på 58 meter med to sidefløyer som er oppført i laftet tømmer og kledd med vekselpanel. Interiøret er hovedsakelig fra kroningene på 1800-tallet og i 1906. Byggesummen utgjorde 7 400 riksdaler, noe som i 2010 tilsvarte ca. 78 millioner kroner. I 1800 ble paléet solgt til staten og stiftsamtmannen og stiftsoverretten flyttet så inn.

Stiftsgården har vært sentrum ved en rekke kongelige begivenheter, blant dem fire kroninger, to kongevelsignelser og ett prinsessebryllup fra 1818 til 2002. Stiftsgården fungerer i dag som den offisielle kongeresidensen i byen, og Kongen har disposisjonsrett. Den er forvaltet av Statsbygg Midt-Norge. Når bygningen ikke benyttes av kongehuset, er selskapsværelsene åpne for publikum.

Trondheims gater er kledd for regnevær 🤪 en grå, men fin dag i by´n er over👍🏼

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *